Løpende avregningskapsmetode tillater at inntekter på anleggskontrakter skal resultatføres i takt med fremdriften. Dette kalles løpende avregningsmetode fordi inntekter og kostnader føres løpende og sammenstilles i hvert år.
Opptjent kontrakts inntekt på balansedagen er total estimert kontrakts inntekt multiplisert med fullføringsgraden. Og opptjent kontraktinntekt i perioden er opptjent kontraktinntekt på balansedagen fratrukket opptjent kontraktinntekt som er resultatført fra tidligere perioder.
Kostnader på opptjent kontraktinntekt er totale estimert kontrakts kostnad multiplisert med fullføringsgraden. Kostnad på opptjent kontrakts inntekt i perioden er økning ut over resultatført kostnad i tidligere perioder.
Kontrakts fortjeneste er differansen mellom opptjent kontrakts inntekt og kostnad på opptjent kontrakts inntekt.
Hovedhensikten med løpende avregningsmetode er å sammenstille opptjent inntekter mot påløpte kostnader i enkelt periode. Da vil bedriften vite om de tjener penger eller ikke og samtidig kan sannsynlig gjøre om prosjektet kommer gå overskudd eller underskudd.
Hvis ikke utfallet av kontrakten man måles pålitelig, skal inntektsføringen skje løpende avregning uten fortjeneste.
Opptjent ikke fakturert føres som kundefordringer, og samtidig forskudd fra kunder føres som gjeld i balansen. Ene er inntekter og andre er gjeld og begge vises i balansen.
Hvordan beregnes fullføringsgraden?
Fullføringsgraden viser framdriften og et mål for beregning av opptjent inntekter i prosjektet fremm til nå. Fullføringsgraden beregnes ved å dele påløpt kostnader til totale estimert kostnader. Og dette viser hvor lengt bedriften har kommet å ferdigstille prosjektet i forhold til estimert totale kostnader.
Fullføringsgrad = (Påløpt kostnader) / (påløpte kostnader + gjenstående kostnader)
Vi kan også utrykke slik:
Fullføringsgrad = (totale påløpte kostnader) / (totale estimert kostnader)
Begge utrykkene er samme er formulert litt forskjellige, men blir det samme i resultat.
La oss si at en bedrift har avtalt å gjennomføre et prosjekt som skal varer i 3 år. Den leveres i tredje året.
År | Påløpt kostnader | Totale kostnad | Totale inntekter |
1 | 6 000 000 kr | 24 000 000 kr | 30 0000 000 kr |
2 | 12 000 000 kr | ||
3 | 6 000 000 kr |
Beregne fullføringsgraden i hvert år?
Fullføringsgraden år 1 = 6 000 000 kr / 24 000 000 kr = 25%
Fullføringsgraden år 2 = (6 000 000 kr + 12 000 000 kr) / 24 000 000 kr = 75%
Fullføringsgrad år 3 = (6 000 000 kr + 12 000 000 kr + 6 000 000 kr) / 24 000 000 kr = 100%
Som du ser fullføringsgraden, viser hvor stort prosjektet som er blitt fullført. Og første året viser at 25% av prosjektet er fullført. Det betyr at bedriften kan inntektsføre 25% av den totale kontrakts inntekt.
Dette kalles opptjent kontrakts inntekter, fordi bedriften har utført 25% av prosjektet. Dette er prinsippet som bygge på løpende avregningsmetode, der opptjent inntekter sammenstilles mot påløpte kostnader.
Men huske at fullføringsgraden viser akkumulert kostnader i forhold til estimert totale kostnader. Hvis den totale kostnader kommer til å overstige den estimert totale kostnader, må bedriften justere totale kostnader, slik fullføringsgraden viser den nye totale kostnader.
Og som sagt fullføringsgraden uttrykkes vanligvis i prosent og gir en indikasjon på hvor langt man kommet i forhold til hele arbeidet. Men som sagt bedriften må oppfølge å se om den totale estimert kostnader kommer å bli som planlagt eller det kommer til å overstige.
Det samme gjelder inntekter, bedriften må sjekke om den totale estimert inntekter er fast eller om oppdragsgiver vil dekke mer hvis totale kostnader endre seg.
Hvordan inntektsføre inntekter og kostnader ved bruk av løpende av regning?
Opptjent inntekter beregnes ved å multiplisere fullføringsgraden med totale kontrakts inntekter. Da får man totale opptjent kontrakts inntekter, men for å beregne inntekter på enkelt periode må man trekke fra inntekter som inntektsført tidligere perioder. Påløpt kostnader hentes fra regnskapssystemet og derfor trenger man ikke å beregne.
Eksempel 1: beregning av inntekter og kostnader ved bruk av løpende avregningsmetode:
Påløpte kostnader | Totale kostnader | Fullføringsgraden | Inntekter | Totale inntekter | |
24 000 000 | 30 000 000 | ||||
År 1 | 6 000 000 | 25 % | 7 500 000 | ||
År 2 | 12 000 000 | 75 % | 22 500 000 | ||
År | 6 000 000 | 100 % | 30 000 000 | ||
24 000 000 |
Resultat føring av inntekter og kostnader i alle de tre perioder:
År 1 | År 2 | År 3 | Total | |
Inntekter | 7 500 000 | 15 000 000 | 7 500 000 | 30 000 000 |
Kostnader | 6 000 000 | 12 000 000 | 6 000 000 | 24 000 000 |
Resultat | 1 500 000 | 3 000 000 | 1 500 000 | 6 000 000 |
Eksempel 2: Beregning av inntekter og kostnader etter løpende avregningsmetode:
Påløpte kostnader | Totale kostnader | Fullføringsgraden | Inntekter | Totale inntekter | |
9 000 000 | 12 000 000 | ||||
År 1 | 2 700 000 | 30 % | 3 600 000 | ||
År 2 | 3 600 000 | 70 % | 8 400 000 | ||
År | 2 700 000 | 100 % | 12 000 000 | ||
9 000 000 |
Resultatføring av inntekter og kostnader i enkelt år:
År 1 | År 2 | År 3 | Total | |
Inntekter | 3 600 000 | 4 800 000 | 3 600 000 | 12 000 000 |
Kostnader | 2 700 000 | 3 600 000 | 2 700 000 | 9 000 000 |
Resultat | 900 000 | 1 200 000 | 900 000 | 3 000 000 |
Eksempel 3: Beregning av løpende avregning
År | Påløpt kostnader | Totale kostnader | Fullføringsgrad | opptjent Inntekter | Totale inntekter |
48 000 000 | 60 000 000 | ||||
1 | 4 000 000 | 8,33 % | 5 000 000 | ||
2 | 6 000 000 | 20,83 % | 12 500 000 | ||
3 | 8 000 000 | 37,50 % | 22 500 000 | ||
4 | 10 000 000 | 58,33 % | 35 000 000 | ||
5 | 10 000 000 | 79,17 % | 47 500 000 | ||
6 | 10 000 000 | 100 % | 60 000 000 |
Resultatføring av inntekter kostnader i enkelt år:
År | Inntekter | Kostnader | Resultat |
1 | 5 000 000 | 4 000 000 | 1 000 000 |
2 | 7 500 000 | 6 000 000 | 1 500 000 |
3 | 10 000 000 | 8 000 000 | 2 000 000 |
4 | 12 500 000 | 10 000 000 | 2 500 000 |
5 | 12 500 000 | 10 000 000 | 2 500 000 |
6 | 12 500 000 | 10 000 000 | 2 500 000 |
Sum | 60 000 000 | 48 000 000 | 12 000 000 |
Regnskapsmessige og skattemessige forskjell på anleggskontrakter
Skatteloven tillater kun å kostnadsføre variable kostnader når man produserer varer, mens regnskapsloven tillater fulltilvirkning dvs. å kostnadsføre både variable og faste kostnader. Men i tillegg regnskapsloven for de små selskapene å kostnadsføre kun variable kostnader jf. RL-4-5-2.
Hva inngår som varekostnad på skattemessige finner du på skatteloven § 14-5 og som sagt det er kun variable kostnader som inngår som varekostnad (tilvirkning).
Regnskapsloven § 5-4- 2 finner du også vurdering av varer og hva som inngår som varekostnad og samtidig unntaksregler for de små selskapene.
Slik kan oppsummeres forskjellen mellom regnskapsloven og skatteloven om varer:
Hva som inngår varekostnad | Tilvirkning (variable kostnader) | Fulltilvirkning (VK og FK) |
Regnskapsloven | x | x |
Skatteloven | x | |
Små foretak | X | |
Som du ser regnskapsloven tillater at både variable og faste kostnader føres som varekostnader, men gir mulighet at små selskaper føre kun variable kostnader som varekostnad. Men de kan også føre variable og faste kostnader som varekostnader.
Avsetning forventet tap på prosjekter
Når kontrakten fører til tap, skal det gjøres avsetning for netto kostnad ved gjenværende kontraktsfestede produksjon. Hvis totale kostnader kommer til å bli større enn kontrakts inntekt, det skal å avsettes som tap den gjenstående delen.
Dette er kravet på forsiktighetsprinsippet som sier at urealisert tap skal resultatføres. Mer om de grunnleggende regnskapsprinsippene kan du lese på her.
Eksempel hvis en bedrift har estimert totale kostnader skal være 11 0000 000 kr, og inntektene i prosjektet skal bli 12 000 000 kr. Men det vise seg at prosjekt kostnader kommer å bli 12 500 0000 kr. Da må bedriften gjøre avsetning tap på kontrakter. Avsetningen gjøres for netto kostnad ved gjenværende kontraktsfestede produksjon.
La oss si at bedriften har fullført 70% av prosjektet, også gjennomført arbeidet i forhold til fullføringsgraden. Da må bedriften avsette 30% av gjenstående av kontrakts tap. Det vil si restående fullføringsgraden multiplisert med totale estimert tap.
Tap i dette eksemplet = (12 000 000 – 12 500 000 000) * 30% = – 500 000 kr * 30% = – 150 000 kr.
Og grunnen vi beregne netto gjenværende kostnader er at vi har allerede kostnadsført 70% av totale tapet, fordi fullføringsgraden gir hensyn totale kostnader.
Slik kan kontrollere: 70% av 500 000 kr + 30% av 500 000 kr = 350 000 kr + 150 000 kr = sum tap 500 000 kr.
Avsetning tap beløpet = (Totale inntekter – totale estimert kostnader) * gjenstående fullføringsgraden
Oppsummering
Resultatføring av inntekter og kostnader på anleggskontrakter kan gjøres enten ved bruk av løpende avregningsmetode eller fullført kontrakts metode.
Løpende avregningsmetode som brukes generelt, men små foretak kan likevel benytte unntaksregel som er fullført kontrakts metode. Løpende avregningsmetode sier at inntekter og kostnader skal sammenstilles i enkelt perioder. Dette svarer med regnskapsloven § 4-1 om opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet.
Mens fullført kontrakts metode skjer ingen inntektsføring og kostnadsføring fremm til kontrakten er fullført.
Eksempel hvordan resultatføring ser ut etter løpende avregningsmetode:
År 1 | År 2 | År 3 | Total | |
Inntekter | 3 600 000 | 2 448 000 | 5 952 000 | 12 000 000 |
Kostnader | 2 700 000 | 3 600 000 | 2 700 000 | 9 000 000 |
Resultat | 900 000 | -1 152 000 | 3 252 000 | 3 000 000 |
Etter fullført kontrakts metode:
År 1 | År 2 | År 3 | Total | |
Inntekter | 12 000 000 | 12 000 000 | ||
Kostnader | 9 000 000 | 9 000 000 | ||
Resultat | 3 000 000 | 3 000 000 |
Hva trenger man for å beregne løpende avregningsmetode?
- Totale estimert inntekter (fast eller kost pluss), og eventuelt endringer/avtaler
- Totale estimert kostnader og eventuelt endringer / nye prognoser
- Påløpte kostnader, dvs. faktiske kostnader (totale påløpt kostnader)
- Periodens inntekter er lik opptjent kontraktsinntekt fra trukket tidligere resultatført kontraktsinntekt
- Avsetning tap beregnes netto gjenværende kontrakts kostnad.