Faste kostnader er kostnader som ikke knyttet aktivitetsnivå eller produksjonsnivå, men påløper faste hver måned uten endringer i forhold til bedriftens produksjon. De er kostnader som er konstant, og som er upåvirket aktivitetsnivå eller antall enheter som produseres.
Eksempel faste kostnader: Lønns kostnader av ledelse og administrasjon, kontor, økonomi og regnskap, HR og rekrutering avdeling. Husleie, strøm, renhold og andre faste kostnader som ikke knytte til direkte på produksjon av varer eller tjenesten som bedriften selger. Andre faste kostnader er for eksempel renter av lån, forsikringskostnader, avskrivninger og andre type kostnader som kan falle under faste kostnader.
Faste kostnader (FK) er kostnader allerede tatt beslutninger ofte før produksjonen er i gang sett, men det kan gjøres også endring fremover for eksempel nedbemanning av ledelse. Men det er vanskelige å gjøre endring faste kostnaden, siden det ikke avhengige av produksjonen. Siden de påløper uansett produksjonsnivå, er det så viktig å budsjettere de riktig faste kostnadene, før bedriften går inn kontrakten. Et eksempel på faste kostnadene som er vanskelige å endre er husleiekontrakt som foregår flere år. Hvis bedriften går slik kontrakt, så er det vanskelig å gjøre endring kostnadene med gang.
Faste kostnadene (FK) skilles mellom (reversible og irreversible) faste kostnader. Reversible faste kostnader er kostnader som vi kan kvitte oss om dersom produksjonen synker og har ikke lenge behov. Irreversible faste kostnader er kostnader som er permanent og som er ikke let kvitte seg ut.
Hvorfor det er vanskelig å kvitte seg ut noen av de faste kostnader?
Som sagt det kan gjøre endring faste kostnader, men det vanskelig, fordi det vil ofte kost oss mer hvis vi sier opp enn hvis vi beholder dem. Eksempel er husleie som er faste avtalt kontakt som foregår mange år. En annen er eksempel er ledere som er vanskelig å si opp, siden både det nødvendig å ha ledelse, men samtidig det kostnader flere hundre tusen kroner å rekruttere igjen ledelse hvis behovet kommer. Renter på langsiktige lån som allerede har gått kontakt er eksempel kostnader som er vanskelig å ta vekk.
Noen faste kostnader er det mulige å kvitte oss, eksempel maskiner, og store anlegg som påløper både strøm og avskrivninger eller investering. Vi selge bort rimelig beløp om det behovet senker. I tillegg kan vi også redusere antall ansatte i administrasjonsavdeling, men krever konkret vurderinger, og begrunnelse siden er vanskelig å si opp en som har faste jobb.
Men det betyr ikke at å ha faste kostnader er ulempe, men det både nødvendig og fordeler å ha en riktig faste kostnader. Fordelene faste kostnader er at mer bedriftens produksjonsnivå øker, synker faste kostnader i forhold til produksjonsenhets kostnad. Det betyr mer økning produksjonsnivå mer lavere faste kostnader, fordi de fleste faste kostnader er ikke avhengige av produksjonsnivå. Unntak investeringer som gjøres hvis bedriften har behov flere maskiner og utsyr som vil føre og produsere flere enheter.
Variable kostnader:
Variable kostnader er motsatt til faste kostnader og variable kostnader påløper i takt med produksjons volumet. Eksempel på variabler kostnader er materiale kostnader, lønn til produksjonsmedarbeidere, fraktkostnader, ordre avdeling. Men det også kostnader som knytte til produksjon for eksempel lager, husleie, strøm, vedlikehold av maskiner og alle kostnader som direkte knytte til produksjonen skal være variable kostnader.
For å drive lønnsomt bedrift bør salgsinntekt dekke både variable og faste kostnader og eventuelt fortjeneste. Dette innebærer vi må ha god kalkyle rutiner og estimere kostnadene så riktig så mulig. Det som gjøres ofte er å estimere antall enheter som skal produseres og samtidig å finne salgsprisen per enhet. Vi må også estimere både variable kostnader og faste kostnader og eventuelt en fortjeneste.
Salgsinntekt beregnes antall enheter som skal selges * prisen per enhet. For å finne prisen per enhet brukes historiske tall eller markedspris. Konkurrenter og markedspris kan brukes om bedriften vite ikke hva varene vil selges. Men må dekkes kostnadene som har begått å produsere og samtidig fortjenesten.
Variable enhetskostnader (VEK) = VTK/Mengde
Faste enhetskostnader (FK) = FTK / Mengde
La oss si en bedrift produsere månedlig 10 000 dører, og budsjetterer salgspris per enhet 30 000 kr. Og antatt vil selge alle 10 000 dører i samme måned.
Estimert salgsinntekter = 10 000 * 30 000 = 300 000 000 kr.
Direkte variabler kostnader estimeres 40% av salgsinntekter, og resten fordeles indirekte variable kostnader, faste kostnader og fortjenester.
Direkte variabler = 300 000 000 * 40% = 120 000 000 kr
Indirekte variabler = 300 000 000* 10% = 30 000 000
Faste kostnader = 300 000 000 * 30% = 90 000 000 kr
Fortjeneste = 300 000 000 * 20% = 60 000 000 kr
Variabler enhetskostnader = (120 000 000 + 30 000 000) 10 000 = 15 000 kr per enhet
Faste enhetskostnader = (90 000 000/ 10 000) = 9 000 kr per enhet
Totale enhetskostnader = (120 000 000 + 30 00 000 + 90 000 000) = 24 000 000 kr per enhet.
Dette betyr estimeres at totale enhetskostnader er 24 000 kr per enhet.
Det estimeres at salgsprisen per enhet er 30 000 kr. Da vi fortjenesten estimeres= 30 000 kr – 24 000 kr = 6 000 kr fortjenester per enhet.
Kontroll = 10 000 * 6 000 kr = 60 000 000 kr:
Dette er enkelt eksempel, virkeligheten kan være mer vanskeligere, men god økonomistyring vil alltid viser mer oversikt over kostnadene og fordelinger av kostnader.
Dekningsbidrag
En annen måte for vise lønnsomheten til bedriftens produksjon er å måle driftsresultat mot dekningsbidrag. Dekningsbidrag viser hvor mye er igjen etter salgsinntekter trukket fra variabler kostnader. Dvs. hvor mye penger har igjen å dekke faste kostnaden og eventuelt fortjeneste.
Eksempel på dette er at hvis bedriften selger 30 000 kr per enhet, og har en variabler kostnaden som er 15 000 kr, så betyr det at differansen er dekningsbidrag.
Dekningsbidrag = salgsinntekter – variable kostnader = 30 000 kr – 15 000 kr = 15 000 kr.
Dette kalles også dekningsbidrag 1, og viser resultat før faste kostnader.
Huske følgende momenter:
- Hvis dekningsbidrag er større en faste kostnader, er det lønnsomt for bedriften å produsere.
- Hvis dekningsbidrag er lik faste kostnader, betyr alle kostnadene dekkes, uten fortjeneste.
- Hvis dekningsbidrag er mindre enn faste kostnadene, er det dekket variable og mulig en del av faste kostnadene, men er ikke helt lønnsomt.
Dekningsbidrag 1 (DK):
Det er enkelt å beregne dekningsbidrag 1, som vi vist ovenfor, du tar salgsinntekter – variabler kostnader, så finner du dekningsbidrag 1. dette å se lønnsomheten til prosjektet, produkt eller tjenesten i forhold til variable kostnaden som har gått med produksjon.
Dekningsbidrag 1 = Salgsinntekter – variabler kostnader = 30 000 – 15 000 kr = 15 000 kr.
Dekningsbidrag 2:
Dekningsbidrag 2, viser hvor mye penger er igjen etter vi har trukket fra både variable og faste kostnader. Denne metoden finner hvor mye fortjenesten vi har igjen etter vi trukket alle typer kostnader. Som vi vist eksemplet ovenfor, Totale salgsinntekter per enhet = 30 000 kr, og med en totale kostnader 24 000 kr = da er vi igjen 6 000 kr. Som fortjeneste eller dekningsgrad 2. Du kan også beregne = 30 000 – 15 000 – 9 000 = 6 000 kr
Dekningsbidrag 2 = Salgsinntekter – variabler kostnader – faste kostnader = fortjenesten.
Dekningsgrad (DG)
Dekningsgraden er prosenten av dekningsbidrag
Dekningsgraden (DG) = dekningsbidrag per enhet / salgspris per enhet * 100
Vårt eksempel blir dekningsgraden 1 = 15000 / 30 000 *100 = 50% av salgsinntekter skal dekke både faste kostnader og fortjenester.
Og dekningsgrad 2 = 6000/30 000 * 100 = 20% av salgsinntekter er fortjenester.
Hvorfor det er viktig å minimere faste kostnader?
Vi har diskutert at det er vanskelig å kvitte ut faste kostnader når man har inngått avtale og kontrakter. I tillegg noen faster kostnader foregår over flere år eksempel husleie og renter av langsiktige lån. Dessuten koster det mye å endre noen faste kostnader og de er ikke avhengige av aktivitetsnivå, derfor er det viktig å tilpasse seg riktig behovet. Selvfølgelige det kan endres underveis, men det er også behov å ha faste kostnader. Ingen bedrift kan fungerer uten faste kostnader, spesielt hvis bedriften skal vokse og drives videre. Men risikoen er hvis bedriften har flere faste kostnader som er ikke nødvendig og ikke bidrag veldig mye på produktiviteten på generelt.
Oppsummering
Her har vi diskutert de faste kostnadene, variable kostnaden, dekningsbidrag og dekningsgrad. Vi har fokusert mest faste kostnadene og hvordan de må kalkuleres på riktig måte. Dekningsbidrag viser for mye penger har vi igjen etter trukket salgsinntekter fra variable kostnader. Dette kan måles som prosent (dekningsgrad 1 og 2), og det er bare prosentvis av dekningsbidrag. Dekningsbidrag er en måte måle lønnsomheten av produksjonsbedrifter eller et spesielt produkt som vi kan måle hvor mye timer og materiale som brukes for å produsere enheten.
Det betyr vi må ha god økonomistyring, og oversikt over kostnadene som er variable og faste. Vi kan bare beregne enhetskostnader hvis vi har kontroll på oversikt over kjøpe av materiale og tjenester som brukes produksjon.