Hva er anskaffelseskost og hva inngår som varekostnad?

Anskaffelseskost er et regnskapsbegrep og menes sum innkjøpspris med varer og tjenester. Anskaffelseskost er hvor mye en bedrift har betalt for å kjøpe produkter og tjenester.

Anskaffelseskost inkluderes innkjøpes utgifter, toll, fortelling, transport (inngående) og eventuelt forsikringer. Det er litt variasjon på hva inngår som anskaffelseskost på ulike typer bedrifter. I tillegg regnskapsloven og skatteloven har ulike omfattning på hva som kan regnes med som varekostnad.

Forskjellen mellom regnskapsloven og skatteloven om hva inngår i varekostnad, kommer vi å utdype mer om dette nedover her.

Men huske anskaffelseskost er kostnader som påløper for å skaffe seg et produkt eller tjenester. Andre kostnader som eksempel markedsføring og utgående frakt kan ikke regnes med som anskaffelseskost.

Hva inngår som anskaffelseskost og anskaffelseskost formel

Anskaffelseskost på handel bedrifter = innkjøpsutgifter + toll + fortolling + inngående frakt

Anskaffelseskost på produksjonsbedrifter = materiale + lønn + andre direkte og indirekte variable kostnader + faste kostnader

Som du ser, varekjøp på handel bedriften er innkjøpsutgifter pluss andre utgifter som påløper fremm til varene leveres til lageret. Dette kalles anskaffelseskost på handels bedrifter.

Mens produksjonsbedrifter på anskaffelseskost er kostnader på råmateriale, lønn på produksjonsmedarbeidere, direkte og indirekte variable kostnader, og faste kostnader.

Regnskapsloven og skatteloven om varekostnad

Regnskapsloven tillater at varekostnad kan beregnes som fulltilvirkningskostnader. Det vil si både variable og faste kostnader kan regnes med som varekostnad.

Regnskapsloven § 5-4 finner du på definisjon av anskaffelseskost begrepet. RL-§ 5-4-1 sier at (anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tilleggs av kjøpsutgifter). I tillegg andre ledd på samme paragraf sier at anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste kostnader.

Men regnskapsloven tillater at små foretak kan velge å kostnadsføre som anskaffelseskost kun de variable kostnader. Men det er bare kun små foretak som benytte å kostnadsføre som varekostnad i de variable kostnader, andre selskaper må bruke fulltilvirkning som anskaffelseskost.

Skatteloven og varekostnad:

Skatteloven tillater kun variable kostnader som varekostnad / anskaffelseskost. Skatteloven § 14-5 finner du på hva som inngår som varekostnad. Loven sier at (til tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoff og produksjonslønn). Det betyr at det er kun variable kostnader som regnes som anskaffelseskost.

Slik kan oppsummeres forskjellen mellom regnskapsloven og skatteloven om varekostnad:

Anskaffelseskost og Merverdiavgift (MVA).

Merverdiavgift (MVA) inngår ikke som varekostnad, fordi moms er ikke kostnad for bedrifter. Men merverdiavgift kan regnes med som varekostnad, hvis bedriften får ikke fradrag med inngående moms.

Bedrifter får fradrag inngående moms ved mot avregning av utgående moms, og differansen mellom inngående moms og utgående moms, blir enten utbetaling til skatteetaten eller refusjon til bedriften.

Slik kan oppsummeres momsoppgjør:

Utgående moms viser hvor mye bedriften har krevd fra kunder på vegne av skatteetaten, og utgående moms knytte til salg av varer og tjenester. Mens inngående moms viser hvor mye moms bedriften har betalt til leverandører ved kjøp av varer og tjenester.

Da mot regnes utgående moms mot inngående moms, differansen blir enten positive som bedriften må betale til skatteetaten eller negative som bedriften får refusjon fra skatteetaten. Da betyr moms er ikke kostnad for bedrifter, men det er skatt som forbrukere må betale til staten.

Moms kan regnes som kostnad, hvis bedrifter får ikke fradrag inngående moms. Og det er få kostnad som bedrifter får ikke fradrag, men de fleste innkjøp av varer og tjenester for bedrifter fradrag med inngående moms.

Varekjøp og varekostnad

I slutten av hvert år må bedriften beregne årets varekostnad, slik kostnader belastes i resultatregnskapet. På regnskapsmessige varekjøp er ikke helt kostnad før varene selges. Men varene som ble solgt i gjennom året vil belastes i resultatregnskap som varekostnad.

For å beregne årets varekostnad må bedriften gjøre varetelling i slutten av hvert år. Verdien av varer som står på lager vurderes etter regnskapsloven § 5-2 laveste verdi prinsipp. Verdien på varelageret per 31.12. trekkes fra årets innkjøpt varer og verdien av inngående av varer i starten av året.

Slik beregnes årets varekostnad:

Årets varekostnad er 12 000 kr som skal belastes i resultatregnskap. Det skal bokføres beholdningsendringer i resultatregnskap. Fordi varetelling viser reduksjon av varelageret i slutten av året i forhold til starten av året.  Bokføring av beholdningsendringer blir følgende:

Som du ser varetelling viser at verdien av varelageret i slutten av året er 3 000 kr, mens verdien av varelageret i starten av året var 5 000 kr. Det betyr reduksjon av varelageret, da må vi kreditere varelageret og debitere kostnadssiden/beholdningsendringer.

Spesifikk tilordning av anskaffelseskost

Når man skal gjennomføre varetelling skal varene tilordnes etter spesifikk, denne metoden kalles FIFO-metoden. De varene som selges først er de varene som ble kjøpt først. Varene som ligger på lager i slutten av året er varene som ble kjøpt sist.

Eksempel FIFO-metoden:

Varene som er på lager i 31.12 er varene som ble kjøpt siste og verdien som beregnes varelageret er anskaffelseskost. Dette viser implementering av spesifik tilordning og FIFO-metoden. Varene som solgt i desember er varene som ble kjøpt november, fordi FIFO-metoden krever varene som ble kjøpt først, selges først (first inn, first out).

Hvis varene kan ikke tilordnes spesifikk, det skal brukes gjennomsnittlig anskaffelseskost metoden. Gjennomsnittlig anskaffelseskost sier at verdien av varelageret vurderes etter gjennomsnittlig anskaffelseskost per enhet mulitplisert med antall enheter på lager per 31.12.

Eksemplet viser verdien av varelageret i slutten av året målt FIFO-metoden og gjennomsnittlig anskaffelseskost. FIFO-metoder gir en verdi på lageret 2 100 kr, mens gjennomsnittlig anskaffelseskost gir en verdi med 1 860 kr.

Beregning av gjennomsnittlig metoden baseres på gjennomsnittlig anskaffelseskost per enhet som er 62 kr. Mens beregning av FIFO-metoden basert på anskaffelseskost pris per enhet.

Oppsummering

Anskaffelseskost er kjøpsutgifter og tillegg til andre utgifter som påløper før varene leveres til lageret. Dette kalles anskaffelseskost.

Det finnes ulike regler som knytte til hva som kan regnes med som varekostnad. Regnskapsloven tillater fulltilvirkning, mens skatteloven tillater kun variable kostnad som anskaffelseskost.