Varekostnader og varekjøp er to forskjellige, men mange klarer ikke å klassifisere disse to begrepene. Varekostnad er kostnader som knytte til solgte varer. Vareinnkjøp er ikke kostnad, men utgifter og varekostnader beregnes endring av varelageret slutten av året.
Regnskapsmessige varekjøp er ikke kostnad som sagt, men utgift. Fordi når varene ble kjøpte leveres til lageret. Og regnskapsmessige varer som ligger på lager er ikke kostnad, men eiendeler. Varer som ligger på lager vurderes etter den laveste verdi prinsipp, vi skal forklare dette mer senere hva menes med laveste verdi prinsipp.
Det betyr utbetalinger som gjelder innkjøpsvarer føres ikke som kostnad, og skal vi vise hvordan beregne beholdningsendringer i slutten av året.
Varekjøp og varekostnad forklaring:
Varekjøp er alle bedriftens varekjøp i perioden, spesielt varekostnad brukes kun varer som selges. Også bedriftens primære varer, andre kostnader kalles ikke kostnad, men har egne regnskapsbegreper.
Varekostnad som vi har sagt tidligere, kostnader som knytte til solgt varer. Eksempel hvis en bedrift solgt 100 stk. og da hadde innkjøpspris med 1000 kr, så er bedriftens varekostnad er 1000 kr.
Men vi kan også utdype mer begrepet varekostnad med å ta med ukurante varer som nedskrevet i løpet av året. Da varekostnaden blir årets solgt og årets nedskrevet summen. Men i finansregnskap, spesielt faget grunnleggende regnskap, varekostnad menes kostnader solgt varer.
Men husk at innkjøp av varer ikke lik varekostnad, unntak om innkjøpte varer ble solgt eller akkumulert en eller annen måter. slik kan oppsummeres årets varekostnad:
Varetelling slutten av året
For å finne årets varekostnad må gjøres varetelling. Det er krav å gjøre varetelling minst engang i året, men anbefales å gjøre flere ganger gjennom året for å oppfølge ukurans varer.
De fleste bedrifter har inngående varelager som er varer som var på lager slutten av i fjor året. Og de fleste bedrifter kjøper varer gjennom året, og da skal det gjøres varetelling i desember hvert år slik man finner årets varekostnad.
Varer som menes at de har lavere pris enn innkjøpspris må de nedskrives til virkelig verdi. Dette kreves regnskapsloven § 5-2 og vil forklare mer om dette senere.
Etter man har gjennomført varetelling, finner man verdien av varelageret slutten av året. Da må sammenligne verdien av varelageret starten av året. Differansen mellom starten og slutten av året, blir enten økning varelageret eller reduksjon av varelageret.
Endring av varelageret kalles også beholdningsendringer eller bare beholdninger. Hvis varelageret er mindre enn starten av året, betyr økt kostnader, fordi vi har redusert varelageret. Økning av varelageret betyr økt omløpsmidler (varer) og reduksjon av kostnader som belastet innkjøpskonto. Vi skal vise eksempel på hvordan gjøres dette praksis.
Varekostnad formel
Varekostnad beregnes følgende:
Varekostnad formel = IB verdien + årets innkjøp – UB verdien
Som sagt bedrifter har ofte varer som er fra i fjor årets og årets varekjøp. Vi trekker verdien av varer som står på lager, da finner vi årets varekostnad. Nedskrivninger (også varer som nedskrevet i året) inkludert med beregninger. Da finner man årets varekostnad.
Endring i varebeholdning bokføres enten økning eller reduksjon av varelageret. Vi har to kontoen som bokføres beholdningsendringer, en er kostnadskonto/resultatregnskap. Andre konto er balansen (varer) og må vi bruke begge når vi bokføre beholdningsendring.
Vurdering av varelager
Varelageret også (varer) som står på lager slutten av året vurderes etter laveste verdi prinsipp. Men hva betyr det laveste verdi prinsipp?
Laveste verdi prinsipp betyr at verdien av varelageret vurderes både innkjøpsverdien og virkelig verdi. Eksempel hvis du kjøpte en vare på 100 kr, men du vet at du kan ikke selge mer enn 80 kr dvs. det varens virkelige verdi er 80 kr.
Regnskapsloven krever at omløpsmidler skal vurderes etter den laveste anskaffelseskost og virkelig verdi jf. Regnskapsloven § 5-2.
Siden varer er en del av omløpsmidler, skal den vurderes etter både den laveste anskaffelseskost og virkelig. Men før nedskrivninger må bedriften gjøre vurdering om det er nødvendig å nedskrive varene.
Eksempel beregning endring i varebeholdning
Følgende opplysninger gjeld på varer på bedrift:
| Antall | Sum verdi i kr | |
| IB varer | 200 | 5 000 kr |
| Årets varekjøp | 500 | 10 000 kr |
| UB varelager | 300 | 6 000 kr |
Årets varekostnad = IB + Årets varekjøp – UB = 5 000 +10 000 – 6 000 kr = 9 000 kr.
Det betyr årets varekostnad = 9 000 kr.
Varelager = 6 000 kr.
Årets varekjøp = 10 000 kr, mens årets varekostnad = 9 000 kr. Da ser du at varekjøp er ikke lik varekostnader.
Hvordan bokføre beholdningsendringer?
Dette eksempel bokføres følgende:
Debet: økning varelagerets konto
Kredit: beholdningsendring konto i resultatregnskap
Konklusjon
Varekostnader er kostnader som knytte til solgte varer. Det er kostnad på akkumulert varer, enten solgt varer eller ukurante varer som nedskrevet og belastet i resultatregnskapet.
Vi har også beskrevet her at varekjøp er ikke samme som varekostnader. Varekostnader kun brukes varer som er brukt.
Tilbakeping: Varekjøp formel: Hvordan finne årets varekjøp - Regnskapskoden.no