I produksjonsvirksomheter finner vi beholdninger av råvarer, varer i arbeid, ferdigvarer og i noen tilfeller handelsvarer. Handelsvarer selges videre uten bearbeiding i bedriften.
Det finner vi i handelsbedrifter, men i noen tilfeller vil også produksjonsbedrifter ha handelsvarer på lager. En produsent av stillaser kan for eksempel selge innkjøpte tilhengere sammen med stillasene som en pakke. For råvarer som settes inn i produksjon, gjelder de samme verdivurderingsreglene som for handelsvarer.
Laveste verdis prinsipp skal benyttes, laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anskaffelseskost omfatter kostnader ved å få varene inn på lager (innkjøpsprisen på varer + frakt + toll og eventuelle – rabatter).
Hovedregelen for verdivurdering av egentilvirkede varer er at verdien skal settes til virkningskost. Det betyr at alle direkte kostnader skal tas med (materialer og lønn), og i tillegg kommer de indirekte kostnadene i tilvirkningen, både faste og variable.
Kostnader til salg og administrasjon skal imidlertid holdes utenfor, siden man får selvkost om disse inkluderes. Virksomheter som er definert som små i regnskapsloven, kan vurderes tilvirkede varer til variable tilvirkningskostnader. Små foretak er de som tilfredsstiller to av disse tre vilkårene, Ifølge regnskapsloven § 1-5 (2):
- Salgsinntekten overstiger ikke 168 millioner
- Balansesummen overstiger ikke 84 millioner
- Antall årsverk overstiger ikke 50
La oss se på et lite eksempel med egentilvirkede varer. For en vare foreligger følgende kalkyle for periodens produksjon, altså normalproduksjon:
| Direkte materialer | 200 |
| + Direkte lønn | 100 |
| + Indirekte variable kostnader i tilvirkningen | 50 |
| + Indirekte faste kostnader i tilvirkningen | 100 |
| = Tilvirkningskost | 450 |
| + Indirekte kostnader i salg og administrasjon | 150 |
| = Full tilvirkningskost / Sum totale kostnader | 600 |
| Salgspris | 800 |
| Fortjeneste | 200 |
Dersom beholdningen ved periodens utgang er 500 enheter, blir verdien av tilvirkede varer på lager kr 225 000 (450 *500). Dersom beholdningsverdien ikke bestemmes ut fra FIFO-metoden, vil verdien kunne avvike noe fra dette om man har endret kalkylen over tid.
Tilordning av anskaffelseskost – FIFO eller gjennomsnitt metoden:
FIFO (First In First Out) bygger på at den eldste varen er solgt først og at varer på lager er varer fra siste innkjøp. Bruker vi gjennomsnittlig anskaffelseskost, må vi regne ut en gjennomsnittlig anskaffelsesverdi på de varene som ligger på lager ved periodens slutt.
Vi har flere måter å regne ut gjennomsnittsverdien på. Vi kan ta utgangspunkt i anskaffelsesprisene på de enkelte innkjøpene og regne ut gjennomsnittet av disse, eller vi kan for eksempel finne en gjennomsnittspris for hele året.
Oppsummering:
Verdivurdering av egentilvirkede varer i produksjonsbedrifter skal som hovedregel baseres på tilvirkningskost som inkluderer både direkte og indirekte produksjonskostnader, men ekskluderer salgs- og administrasjonskostnader.
For råvarer og handelsvarer benyttes laveste verdis prinsipp, hvor verdien settes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Små foretak slik som definert i regnskapsloven, kan velges å vurdere egentilvirkede varer til variable tilvirkningskostnader.
Dette sikrer at beholdningene verdsettes på en måte som gir et realistisk bilde av selskapets økonomiske stilling.