Revisjonsplikt gjelder ikke for alle typer selskaper, og det finnes visse kriterier for de som har revisjonsplikt. Les videre for å finne ut om revisjonsplikt gjelder for ditt foretak.
Hva er revisjonsplikt?
Revisjonsplikt vil si at selskapet må ha en utenforstående revisor som går igjennom og bekrefter årsregnskapet.
Revisorens oppgave er å kontrollere at regnskapet stemmer overens med den faktiske økonomien til selskapet, og at alt har blitt gjort i tråd med lover og regler.
Revisjonsplikt er først og fremst viktig for å sikre tillit til både myndigheter, eiere og andre interessenter.
Hvem har revisjonsplikt i 2025?
I Norge gjelder i hovedsak revisjonsplikt for aksjeselskaper (AS), og almennaksjeselskaper (ASA), samt andre foretak underlagt Finanstilsynet eller revisjonsplikt etter annen lov. Det er likevel viktig å merke seg at det finnes noen unntak.
For 2025 gjelder revisjonsplikten for selskaper som oppfyller minst to av de tre følgende kriteriene:
- Driftsinntekter over 7 millioner kroner
- Balansesum over 27 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte på over 10 årsverk
Fravalg av revisjon
Dersom selskapet ikke møter to av disse kriteriene, kan generalforsamling vedta fravalg av revisjon for inneværende regnskapsår, fra og med når årsregnskapet er godkjent.
Vedtaket må registreres i Foretaksregisteret via Samordnet registermelding, med protokoll fra generalforsamlingen som viser vedtaket, og meldingen må være mottatt “snarest”, eller senest innen utgangen av januar året etter fravalsvedtaket.
Det finnes også unntak fra muligheten til å fravelge revisjon. Det gjelder selskaper som driver apotek- eller advokatvirksomhet, er morselskap i konsern der konsernet samlet overstiger terskelverdiene, er under tilsyn av Finanstilsynet, eller er pålagt revisjon av skatte- eller avgiftsmyndigheter.
Unntak for andre virksomhetsformer
- Stiftelser har revisjonsplikt uavhengig av økonomisk størrelse. Revisor skal i tillegg uttale seg om forvaltning og utdelinger i tråd med lov og vedtekter.
- Ansvarlige selskaper (ANS/DA) og enkeltpersonforetak (ENK) har som hovedregel ikke revisjonsplikt, med mindre omsetning overstiger visse grenser eller det er flere enn fem ansatte i selskapet.
Fordeler og ulemper med fravalg av revisjon
For mange små selskaper er kostnaden den største grunnen til å ikke ha revisjon. Revisjon kan koste noen tusenlapper i året, noe som kan være en betydelig utgift for små bedrifter.
På den andre siden kan revisjon ha flere fordeler selv for små selskaper. Revisor kan gi bedre kontroll over regnskapet og bidra til å avdekke feil tidlig. Dette gir økt trygghet for styret og daglig leder.
Mange banker, investorer og samarbeidspartnere legger også vekt på at selskapet har revidert regnskap, noe som kan gjøre det enklere å få lån eller tiltrekke seg kapital.
Hvordan går du frem med revisjon?
Start med å sjekke om selskapet oppfyller kriteriene for revisjonsplikt. Hvis du er usikker på tallene eller tolkningen av reglene, kan det være lurt å kontakte regnskapsfører eller revisor.
Husk at fravalg av revisjon må meldes korrekt, og at det finnes frister for dette.
Uavhengig revisor
En viktig del av revisjonsplikten er at revisor skal være helt uavhengig av selskapet. Det betyr at revisor ikke kan ha økonomiske eller personlige bånd til virksomheten som kan svekke tilliten til arbeidet.
Revisorloven setter strenge grenser for hva som regnes som interessekonflikter. Dersom du for eksempel har et nært familiemedlem som er revisor, kan ikke vedkommende revidere ditt selskap.
