Hva er Naturalytelser og skattefri og skattepliktig naturalytelser

De fleste naturalytelser er skattepliktige, det vil si det skal beskatte for den ansatte som får fordelen. Mens arbeidsgiver skal betales arbeidsgiveravgift for de fordelen som ansattes får. Det betyr at det skal beregnes skatt alle skattepliktige naturalytelser, mens arbeidsgiver må betale AGA fordi fordelene er skattepliktige.

Hvis fordelen er ikke skattepliktig, det skal heler ikke beregnes arbeidsgiveravgift. Siden fordelen er skattefri, det heler skal ikke beregnes med AGA.

Men de fleste naturalytelser er skattepliktig og derfor skal beskattes på ansatte og samtidig arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift på beløpet som ansatte får som gode. Det finnes ulike typer goder/naturalytelser som arbeidsgiver kan tilby sine ansatte.

Her er eksempel på kjent naturalytelser:

Elektroniske kommunikasjonstjenester (telefon og bredbånd):

Hvis arbeidsgiver dekker ansattes telefon utgifter og internett kalles dette EKOM-tjenester. Og det er arbeidsgiver som betaler fakturaer, fordi abonnementet bestilt bedriftens navn. Det vil si at det er arbeidsgiver som får faktura og som skal betale til leverandører, og ikke ansatte bruker abonnementet.

Men arbeidsgiver pliktet til rapporteres til skattemyndigheten fordelen som inntekter eller som kalles regnskapsmessige skattepliktige fordeler. Dette kalles naturalytelser eller fryse goder. Ansatte betaler ingen, men beskattes som inntekter.

Elektroniske kommunikasjon skal rapporteres bestemt beløp per år, selv faktisk bruk kan være større enn den beløpet som skal rapporteres. Maksimalt beløpet som skal rapporteres som naturalytelser på elektroniske kommunikasjon er 4 392 kr per år. Arbeidsgiver skal kun rapporterer dette beløp, selv om ansatte kan bruke mer enn dette på faktiske abonnementer.

Beløpet som skal rapporteres per måned = 4 392 / 12 = 366 kr som skattepliktige fordeler. Selv om arbeidsgiver dekker både bredbånd og telefon skal kun rapporteres dette beløpet som skattepliktige inntekter / fordeler.

Firmabil (firmabil som brukes både privat og arbeid):

Når firmabil brukes både arbeidstid og fritiden skal dette rapporteres som naturalytelser, og skal beregnes skatt. Det betyr den ansatte som har firmabil skal beskattes, mens arbeidsgiver skal betales arbeidsgiveravgift, og samtidig han får ikke fradrag på skatt den delen som brukes i privat.

Beregninger av beskatning av firmabil bestemmes også sjablongregler på skattemyndigheten. Og beregningen blir følgende:

		Prosent	Skattepliktig beløp
Ny bil som innkjøpspris (listpris)	500 000
30% av listpris (innti 351 700 kr)	351 700	30 %	105 510
over (500 000 – 351 700  ) * 20%	148 300	20 %	29 660
Sum skattepliktig fordeler/inntekter			135 170

Treningsordning (arbeidsgiver dekker ansattes treningsutgifter):

En del av arbeidsgivere tilby å dekke ansattes trenings abonnement, og dette er også naturalytelser. Siden arbeidsgiver betaler ansattes medlemskap på treningssenteret så vil dette føre at ansatte skal beskattes. Mens arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift for de fordelen som arbeidstaker får.

Rabatter (personlig rabatter som overstiger skattefritt grense)

Når arbeidstaker får rabatter hos arbeidsgiver ved kjøp av varer og tjenester skal beløpet beskattes, men det finnes skattefri rabatter. Det er rundt 8000 kr skattefritt rabatter per år som ansatte kan få hos sine arbeidsgivere, eller andre interessenter som relaterte arbeidsgiver. Rabatter innen grense på skattefritt beløpet skal ikke rapporteres eller beskattes. Det er kun når rabatter er større en overnevnt beløpet.

Oppsummering

Naturalytelser er skattepliktige og den ansatte som får skal beskattes. Mens arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift fordelen.

Det er flere typer fryse goder og de fleste av naturalytelser er skattepliktig. Det skal rapporteres eget lønnskode som kalles skattepliktige naturalytelser.