Avskrivninger og ulike avskrivningsmetoder

Avskrivning menes å redusere verdien til varig driftsmidler ved bruk og på grunn av slitasje skal verdien avskrives med årlig beløp. Innkjøp av driftsmidler skal aktiveres balansen og avskrives over flere år.  Avskrivningsbeløpet skal kostnadsføres i regnskapet og krediteres balanse kontoen. Debet avskrivningskonto den beløpet som avskrevet føres i regnskapet og krediteres reduksjon i eiendelens verdi i balansen.

Ifølge regnskapsloven § 5-3 anleggsmidler skal vurderes anskaffelseskost. Loven sier om avskrivning: «Anleggsmidler som har økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan». Det er ikke obligatorisk å bruke lineær, men avskrivningen må være fornuftig, og viser rettvisende bildet til verdien til eiendelene.

Ved verdi fall og uforventet tap skal nedskrives til virkelig verdi, og nedskrivningen skal reverseres i den uttrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

Avskrivninger betyr at kjøp av eiendeler skal ikke kostnadsføres med engang, men fordeles kostnaden antall år som brukes til eiendelene.

 

Lineær avskrivninger formel

Innkjøpsverdi / antall levetiden = årlig avskrivningsbeløpet

La oss si at en produksjonsbedrift har investert en produksjonsmaskin som koste 45 000 000 kr, og bedriften antar at den brukes 15 år. Hva blir det årlige avskrivningsbeløpet.

Årlige avskrivninger = innkjøpsverdi / antall levetid = 45 000 000 / 15 = 3 000 000 kr.

Det vil si årlige avskrivninger er lik 3 000 000 kr.  Det betyr

Her skal vi vise hvordan skal avskrives lineær avskrivning den maskinen de første fem årene.

År År 0 År År 2 År 3 År 4 År 5
Verdien til maskinen 45 000 000,00 42 000 000,00 39 000 000,00 36 000 000,00 33 000 000,00 30 000 000,00
Avskrivning beløpet per år 0 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000

 

Du tar inngangsverdien å trekke avskrivningsbeløpet, og finner utgangsverdien. Som du ser at avskrivningsbeløpet hvert år er lik 3 000 000 kr. Vi skal også vise hvordan beregne saldo avskrivninger og sammenligne beløpet både lineær avskrivningsverdi og saldo avskrivningsverdi.

 

Saldo avskrivninger

Ifølge skatteloven som igjen bygger på skattemessige avskrivninger er maskiner tilhører saldogruppe D og skal avskrives årlige med satsen 20% av innkjøpsverdien elle inngangsverdien. For mer detaljer kan du lese skatteloven § 14-42 og § 14-43, både de ulike gruppene og deres satser. Inngangsverdien + påkostning – nedskrivninger – avskrivninger = UB verdien til eiendelen.

Det betyr saldo avskrivninger varier fra år til år hvor mye vi skal avskrive. Det er samme satsen, men det er ulike beløp mens lineære avskrivninger skal avskrivningsbeløpet være samme hvert år.

Eksempel maskinen først året skal lineære avskrivninger på maskinen er = 3 000 000 kr. Mens saldo avskrivninger er lik 9 000 000 kr. Så du ser det er store forskjeller måten den beregnes regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger.

Saldoavskrivninger avskrives mer de første årene, deretter reduseres avskrivningsbeløpet derfor kalles også degressive avskrivninger. Mens lineær skal være samme beløp hvert år derfor kalles lineære avskrivninger.

Her viser vi hvordan beregnes saldo avskrivning for maskinen frem til år 5.

År År 0 År År 2 År 3 År 4 År 5
Verdien til maskinen 45 000 000,00 36 000 000,00 28 800 000,00 23 040 000,00 18 432 000,00 14 745 600,00
Avskrivning beløpet per år 20% 0 9 000 000 7 200 000 5 760 000 4 608 000 3 686 400

 

 Midlertidige forskjeller

Midlertidige forskjeller beregnes differansen mellom regnskapsmessige avskrivninger (lineæravskrivninger) og skattemessige avskrivninger (saldoavskrivninger). Differansen av dem kalles midlertidige forskjeller. Som du ser første fem årene regnskapsverdien er større enn skattemessige verdien. Det vil si at det avskrives mer saldoavskrivninger enn lineære avskrivninger. Det betyr utsatt skattepliktige skal beregnes siden regnskapsmessige større enn skattemessige. Tabellen nedover viser vi verdien til maskinen i forhold til regnskapsmessige og skattemessige vurderinger. For eksempel 1år 1 viser at verdien til maskinen etter avskrivning i regnskapsmessige har en verdi 42 000 000 kr fordi de ble avskrevet bare 3 000 000 kr. I forhold til skattemessige vurderinger viser at maskinen har en verdi 36 000 000 kr i først året etter avskrivninger. Da ser du at differansen mellom regnskapsmessige og skattemessige på 6 000 000 kr. Det betyr vi har avskrevet mer skattemessige i forhold til regnskapsmessige vurderinger. Det betyr at vi har fått mer skattefradrag enn regnskapsmessige og derfor vi utsetter betalingen av skatten.

  År 1 År 2 År 3 År 4 År 5
Lineær avskrivninger 42 000 000 39 000 000 36 000 000 33 000 000 30 000 000
Saldo avskrivninger 36 000 000 28 800 000 23 040 000 18 432 000 14 745 600
I Midlertidige forskjeller 6 000 000 10 200 000 12 960 000 14 568 000 15 254 400

 

Endring midlertidige forskjeller og utsatt skatt

Her beregner vi endring i midlertidige forskjeller og endring utsatt skatt i andre året. Disse to er viktig for å beregne både betalbar skatt og årets skattekostnader.

 

  UB IB   Endringer
I midlertidige forskjeller 6 000 000 10 200 000 -4 200 000
Utsatt skatt 22% av midlertidige 1 320 000 2 244 000 924 000
         

 

La oss si at bedriften hadde resultat før skatt 5 200 000 kr, og ikke fradragsberettiget kostnader 100 000 kr. Det var ingen skattebom, og skattesatsen er 22%.

a): Beregne skattepliktige inntekter?

b): Beregne betalbar skatt?

c): Beregne årets skattekostnader?

Løsning:

a): Skattepliktige inntekter = resultat før skatt +/- permanente forskjeller +/- endring midlertidige forskjeller = 5 200 000 kr + 100 000 – 4 200 000 = 1 100 000 kr.

b): Betalbar skatt = skattepliktige inntekter * skattesatsen = 1 100 000 kr * 22% = 242 000 kr.

c): Årets skattekostnader = betalbar +/- endring utsatt skatt = 242 0000 + 942 000 kr = 1 166 000 kr.

Vi ser at årets skattekostnader er større enn betalbar skatt. Dette skyldes endring utsatt skatt.

Årets resultat etter skatt = 5 200 000 kr – 1 166 000 kr = 4 034 000 kr.

Som du ser bedriften har fått stort sum fradrag på avskrivninger i skattemessige avskrivninger, noe som gjør at bedriften vil betale mindre skatt i nåværende år, men vil korrigeres senere tidspunkt. Når regnskapsmessige verdier er mindre enn skattemessige verdier.

Oppsummering:

Avskrivninger er viktig på grunn av periodisering av regnskapet. Årlige avskrivninger skal føres regnskapet slik bedriften få fradrag kostnaden. Det er ulike måter å beregne avskrivningen, men det som mest brukt er lineære avskrivninger og saldo avskrivninger. Lineær avskrivninger avskrives hvert år samme beløpe, men saldo avskrivning avskrives samme satsen, men ulike beløp. Da vil oppstå i midlertidige forskjeller. Dette skyldes de ulike vurderingsregler som vi har diskutert fremm til nå.

For å beregne skattepliktig inntekter og betalbar skatt trenger du endring i midlertidige forskjeller. For å beregne årets skattekostnader trenger du endring utsatt skatt.

Slik kan oppsummeres avskrivninger og andre relatert skatteberegninger:

  • Lineær avskrivinger = Innkjøpsverdi / antall levetid
  • Saldo avskrivninger= innkjøpsverdi * satsen
  • Skattepliktige inntekter = resultat før skatt +/- permanente +/- endring midlertidige forskjeller
  • Betalbar skatt = Skattepliktige inntekter * skattesatsen
  • Årets skattekostnader = betalbar skatt +/- endring utsatt skatt

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *