Avskrivning Bil og Både beregninger og bokføringen av avskrivninger

Del gjerne videre

Har du kjøpt bilen akkurat nå og ønsker du å vite på hvordan avskrives. Da har du kommet på rett plass. Her skal vise hvordan skal avskrives både lineære avskrivninger og skattemessige avskrivninger.

Men hva er avskrivninger?

Avskrivninger er en måte å kostnadsføres ved bruk av anleggsmidler. Eksempel på kjøp av biler, kan ikke kostnadsføre samme året som den ble anskaffet. Regnskapsmessige kostnader kan kun kostnadsføre når beløpet akkumulert. Da betyr kjøp av biler skal føre som anleggsmidler og ikke som kostnad.

Innkjøp som overstiger 30 000 kr og har levetid over tre år, skal bokføres som anleggsmidler. Vi skal kostnadsføre en del av beløpet ved bruk av anleggsmidler. Det betyr avskrivninger er kostnads føring av bruk av anleggsmidler og gjelder anleggsmidler som bokføre som eiendeler.

Når det gjelder bil avskrivning, huske at det ulike satser på skattemessige avskrivninger på de ulike bil klassene. Eksempel skattemessige avskrivninger har varebiler en satse på 24% avskrivning per år. Mens personbiler har avskrivning satse på 20%.

Men dette gjelder kun skattemessige avskrivninger. Regnskapsmessige avskrivninger har en formel som er å dele innkjøpsbeløp til antall forventet levetid. Men vi skal også hvordan skal beregne både regnskapsmessige avskrivning og skattemessige avskrivninger.

Men først, viser vi formel både regnskapsmessige avskrivninger som kalles lineære avskrivninger og skattemessige avskrivninger (saldo avskrivninger).

Formel regnskapsmessige avskrivinger:

Lineære avskrivninger = innkjøpsverdi / antall forventet levetid

Hvis anleggsmidler har restverdi (utrangeringsverdi) beskrevet slik.

Lineære avskrivninger = (innkjøpsverdi – restverdi) / antall forventet levetid

Formel saldo avskrivninger:

Ulike biler har ulike satser på skattemessige avskrivninger. Og skal beregne bilens restverdi gang med avskrivningssatser som hentes fra skatteloven.

*): Lastebiler, busser, vogntog og varebiler har en sats som er 24%

*): Personbiler har en sats som er 20%

Da saldo formel = innkjøpsverdi * satsen

Hvordan beregnes bil avskrivninger på lineære avskrivninger?

La oss si ta et eksempel som skal som har levetid på tre år. Det vil si den brukes over tre år og vi skal vise først regnskapsmessige avskrivninger og deretter saldo avskrivninger.

Vi antar at bilen er en lastebil med en innkjøpsverdi 200 000 kr. Og ingen restverdi. Slik skal beregnes lineære avskrivninger.

Lineære avskrivning = innkjøpsverdi / antall levetid

Avskrivningsbeløpet per år = 200 000 kr / 3 = 66 667 kr. Det betyr hvert år avskrives 66 667 kr som avskrivning. Også reduksjon av bilen verdi og bokføres som kostnad i resultatregnskap.

Slik blir det avskrivninger, inngående verdien av bilen hvert år og utgående av bilens verdi:

År IB Verdi Årets avskrivning UB Verdi
0 200 000
1 200 000 66 667 133 333
2 133 333 66 667 66 667
3 66 667 66 667 0

Som du ser bilen avskrevet år null og bruken starter år en. Starten av året en var bilens verdi 200 000 kr, mens slutten av året hadde bilen en verdi 133 333 kr. Avskrivningsbeløpet per år er samme beløp, derfor kalles lineære avskrivninger. Fordi avskrives samme beløp hvert år.

Vi skal vise samme eksempel, men bruker vi saldo avskrivninger.

Hvordan beregnes bil avskrivninger på saldo avskrivninger?

Saldo avskrivning på lastebiler tilhører gruppe c og avskrives en sats på 24% hvert år i forhold til bilens inngående verdi per år. Det betyr bilen inngående verdi gange med avskrivningssatsen.

Dette eksemplet første året bilens avskrivning blir slik:

År 1) = 200 000 kr * 24% = 48 000 kr

Bilens verdi 31.12 første året = 200 000 – 48 000 kr = 152 000 kr

År 2) = 152 000 kr *24% = 36 480 kr

Bilens verdi 31.12 andre året = 115 520 kr

År 3) = 115 520 kr *24% = 27 725 kr

Bilens verdi 31.12 tredje året = 115 520 kr – 27 725 = 87 795 kr

Slik beregnes saldo avskrivninger, inngående og utgående verdien til bilen. Her vises tabell, men samme eksemplet.

År IB Verdi Årets avskrivning UB Verdi
0 200 000 24 %
1 200 000 48 000 152 000
2 152 000 36 480 115 520
3 115 520 27 725 87 795

 

Som du ser så det er forskjell mellom regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger. I tredje året ser vi at skattemessige avskrivninger har bilen en restverdi med 87 795 kr, mens regnskapsmessige var bilens verdi null i tredje året. Dette kalles i midlertidige forskjeller, fordi de ulike metoder har helt forskjellige beregnings framgangsmåte.

Midlertidig forskjeller på dette eksemplet:

År 1 År 2 År 3
Regnskapsmessige verdi 133 333 66 667 0
Skattemessige verdi 152 000 115 520 87 795
Midlertidige forskjeller -18 667 -48 853 -87 795

Som du ser eksemplet, de ulike avskrivninger er ulike avskrivningsbeløp. Vi har avskrevet regnskapsmessige mer enn skattemessige avskrivninger. Fordi som du ser bilens verdi målt regnskapsmessige er mindre enn bilens verdi mål skattemessige.

Da vil oppstå i midlertidige forskjeller som er negativt. Hvis skattemessige verdi er større enn regnskapsmessige verdi vil da oppstå utsatt skattefordeler. Fordi vi har avskrevet mindre skattemessige og derfor dette fører fremtidige skatte reduserende.

Eksempel 2: Lineære avskrivninger

La oss ta en varebiler som ble kjøpt 800 000 kr og forventet å bruke neste seks år. Bilens antas å ha en restverdi på 50 000 kr etter seks år.

Slik beregnes eksemplet på lineære avskrivninger:

Lineære formel = (innkjøpsverdi – restverdi) / antall levetid

Avskrivningsbeløp per år = (800 000 – 50 000) / 6 = 125 000 kr

Det betyr at avskrivningsbeløp per år = 125 000 kr

Slik beregne enkelt år, beregninger viser både inngående og utgående enkelt år.

År IB verdi Årets avskrivninger UB verdi
0 800 000 800 000
1 800 000 125 000 675 000
2 675 000 125 000 550 000
3 550 000 125 000 425 000
4 425 000 125 000 300 000
5 300 000 125 000 175 000
6 175 000 125 000 50 000

Som du ser bilens avskrivning per år 125 000 kr og beløpet er samme i alle årene. I tillegg ser at bilens restverdi er 50 000 kr som trukket når vi beregnet grunnlaget av avskrivningsbeløp som var 750 000 kr.

Etter seks år har bilen en verdi som tilsvarende 50 000 kr. Nå skal vi beregne samme eksempel på saldo avskrivninger.

Eksempel 2: saldo avskrivninger

Saldo avskrivning, varebiler har en sats på 24% og beløpet varier hvert år, men satsen er samme sats. Slike beregnes saldo avskrivninger.

År IB verdi Årets avskrivninger UB verdi
0 800 000 24 % 800 000
1 800 000 192 000 608 000
2 608 000 145 920 462 080
3 462 080 110 899 351 181
4 351 181 84 283 266 897
5 266 897 64 055 202 842
6 202 842 48 682 154 160

 

Midlertidige forskjeller regnskapsmessige og skattemessige eksempel 2:

år 1 2 3 4 5 6
Regnskapsmessige verdi 675 000 550 000 425 000 300 000 175 000 50 000
 – Skattemessige verdi 608 000 462 080 351 181 266 897 202 842 154 160
Midlertidige Forskjeller 67 000 87 920 73 819 33 103 -27 842 -104 160

Midlertidige forskjeller viser forskjellen mellom regnskapsmessige og skattemessige av bilens verdi per 31.12 hvert år. Da vil oppstå utsatt skatt. eksempelen her viser at første året er midlertidige 67 000 kr som viser at utsatt skattepliktige.

Avskrivning bil enkeltmannsforetak

Det er ikke noe forskjell mellom enkeltmannsforetak og aksjeselskaper når det gjelder bil avskrivninger. Det betyr at alle ulike selskaper har samme framgangsmåte på hvordan skal beregner avskrivninger. Og dette vist vi eksempler ovenfor.

Hvis bilen kun benyttes enkeltmannsforetak behandles avskrivninger samme måte som andre selskaper. Hvis bilens benyttes privat, den skal avskrives og ikke blandes med selskaps anleggsmidler.

Hvis bilen benyttes både privat og selskapet, skal avskrives og samme måte, men skattemessige får man ikke fradrag den delen som brukes privat. Det betyr at man kostnadsføre som vanlig, men korrigeres senere når beregnes skatt.

Konklusjon

Avskrivninger biler er kostnadsføring av bruken av bilen og reduseres verdien av bilen, siden den benyttes daglig. Du vet også jo en bil kjører jo mer redusert verdien av bilen.

Siden innkjøp av anleggsmidler kan ikke kostnadføres med engang, men aktiveres i balansen. Kun den beløpet som kostnadsføres per år kalles avskrivninger.

Det er forskjellige avskrivningsmetoder, og meste brukt er lineære avskrivning og regnskapsmessige avskrivninger.

Begge metoder er påbud, regnskapsloven brukes lineære avskrivninger, mens skatteloven brukes saldo avskrivninger.

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *