For å finne endringer på varelageret i slutten av året, må vi bruke lagerligningen. Endringer på lageret viser differansen mellom inngående verdien og utgående verdien av varelageret.
Beregning av beholdningsendringer i slutten av året er viktig for å belaste riktig kostnadssummen i resultatregnskapet og samtidig for å vise verdien av varelageret per 31.12.
Hvis verdien av varelageret per 31.12 x2 er større enn verdien av varelageret per 01.01. x1, betyr det at verdien av lageret har økt. I motsatt til dette er når utgående verdien er mindre enn inngående verdien, da det betyr at varelageret ble redusert.
Inngående (IB) verdien av lageret er verdien av varer som ligger på lageret starten av året, verdien menes innkjøpsverdien og virkelig verdi (den laveste anskaffelse og virkelig verdi). Verdien på varelageret måles i kroner på praksis, men du kan også måle både enheter og sum verdien i kroner.
Mens utgående (UB) verdien av varelageret er verdien av varer på lager per 31.12 også slutten av året.
# Hvis UB varelager er større enn IB varelageret, det betyr økt varelageret. Vi har mer varer på lageret enn i starten av året. Dette reduserer varekjøpskonto/kostnadskonto og øker varelageret i balansen. Det betyr reduksjon på beholdningsendringer (-) og økning i balansen (+).
# Mens hvis UB verdien er mindre enn IB verdien betyr at reduksjon av varelageret (-) og økning på kostnadskonto (+).
Lagerligning
Lagerligningen = UB varelager = IB Varelager + årets varekjøp ekskl. moms – årets varekostnad
Dette viser verdien av varelageret per 31. desember, dvs. slutten av året. Som du ser at beregningen viser endringer på varelageret.
Lagerligning kan også beskrives slik:
Endring på varelager = (IB verdien + tilgang – vareforbruk)
IB varelageret viser verdien av varelageret i starten av året. Tilgang menes årets varekjøp, mens vareforbruk menes kostnader som knytte til solgte varer og eventuelt nedskrivninger. Nedskrivninger er en del av varekostnader, men du kan også spesifisere egen linje, men i resultatregnskapet nedskrivninger er en del av varekostnader.
Du trenger også å vite på hvordan berenes årets varekostnad ligningen, og her viser vi på varekostnad formel.
Varekostnad ligning = IB varelager + årets varekjøp – UB varelager
Eksempel beregning av lagerligning
IB varelager = 1 000 enheter med verdi 50 kr per enhet
Årets varekjøp ekskl. moms = 3 000 enheter med innkjøpspris 60 kr per enhet
Året varekostnad = 3 200 enheter
Beregne årets varekostnad og UB varelager per 31.12?
Tilleggsinformasjon: Brukes regnskapsloven § 5-2: (laveste anskaffelseskost og virkelig verdi) og samtidig regnskapsloven § 5-5: FIFO-metoden (først inn, først ut).
Løsning:
IB varelager = 1 000 enheter * 50 kr = 50 000 kr
Årets varekjøp = 3 000 enheter * 60 kr = 180 000 kr
Antall enheter som ble solgt i året = 3 200 enheter, men verdien i kroner?
1): Årets varekostnad = (1 000 enheter * 50 kr) + (2 200 enheter * 60 kr) = 182 000 kr.
Da årets varekost = 182 000 kr, og antall enheter som ble solgt er 3 200 enheter
2): UB varelager per 31.12.
Lagerligningen = IB varelager + årets varekjøp – årets varekostnad = 50 000 kr + 180 000 kr – 182 000 kr = 48 000 kr.
Det betyr at verdien av varelageret per 31.12 = 48 000 kr.
Kontroll om dette er riktig?
Antall enheter på lager i starten av året = 1 000 enheter
Antall enheter som ble kjøpt igjennom året = 3 000 enheter
Antall enheter som solgt = 3 200 enheter
Antall enheter på lager per 31.12 = (1 000 enheter + 3 000 enheter – 3 200 enheter) =
800 enheter. Da betyr at antall enheter på lager på 31.12. er 800 enheter.
Hva er verdien av de 800 enheter?
Ifølge FIFO-metoden verdien av varelageret måles den siste innkjøpsprisen, og dette tilfeldig er 60 kr per stk. fordi de 800 enheter tilhører den siste innkjøpte varer.
Verdien av varelageret målt i kroner = 800 enheter * 60 kr = 48 000 kr.
Er verdien av varelageret har økt eller redusert?
Verdien av varelageret i starten av året (IB) = 50 000 kr
Verdien av varelageret i slutten av året (UB) = 48 000 kr
Beholdningsendringer = 2 000 kr, og det betyr reduksjon av varelageret.
Hvordan skal bokføres i dette eksemplet her?
Debet | kredit |
4390 | 1460 |
2 000 kr | 2 000 kr |
Eksempel 2. beregning av varelagerendring
IB varelager = 500 enheter med innkjøpspris 100 kr per enhet.
Årets varekjøp = 2 500 enheter med innkjøpspris 120 kr per enhet
Årets solgte enheter 1 500 enheter.
Det skal brukes etter FIFO-metoden!
Beregne årets varekostnad og årets UB varelager både enheter og verdien i kroner?
Løsning:
IB varelager = 500 enheter * 100 kr = 50 000 kr
Årets varekjøp = 2 500 enheter * 120 kr = 300 000 kr
Antall enheter på lager = IB lager + årets varekjøp – solgt = 500 + 2 500 – 1 500 = 1 500 enheter.
1): Årets varekostnad = (500 enheter *100 kr) + (1 000 * 120 kr) = 170 000 kr
Da årets varekostnad = 170 000 kr.
2): UB varelager = IB Varelager + årets innkjøp – årets varekostnad = 50 000 kr + 300 000 kr – 170 000 kr = 180 000 kr.
Kontroll om dette er riktig?
Antall enheter på lager 31.12. = 1 500 enheter med innkjøpspris 120 kr per/stk.
Verdien varelager i kroner = 1 500 enheter * 120 00 kr = 180 000 kr.
Er verdien av varelageret har økt eller redusert i forhold til starten av året?
Verdien av varelageret i starten av året = 50 000 kr
Verdien av varelageret i slutten av året = 180 000 kr
Differansen = 180 000 – 50 000 kr = 130 000 kr
Beholdningsendringer = -130 000 kr, dette viser økning på varelager. Det skal krediteres beholdningsendringer, mens debiteres i varer på balansen.
Hvordan skal bokføre endring på varelager?
Debet | Kredit |
1460 | 4390 |
130 000 kr | 130 000 kr |
Regnskapsloven og varer (vurdering av varelager)
Varer er en del av eiendeler og tilhører under omløpsmidler. Ifølge regnskapsloven § 5-2 varer skal vurderes etter (den laveste anskaffelseskost og virkelig verdi). Det betyr hvis virkelig verdi er mindre enn innkjøpsverdi må nedskrives.
Nedskrivning av varer blir det en del av varekostnader, og for å få fradrag på skatt, må nedskrivningen også verdi tapet realiseres. Eksempel salg varer mindre verdi enn kjøpspris, da vil man få fradrag på skatt.
Eksempel du kjøpt varene på 10 000 kr, men du solgt 8 000 kr, det betyr du har nedskrevet egentlig 2 000 kr. Dette kalles også ukurante varer, og må realiseres.
FIFo-metoden er også viktig når man beregner verdien av varelageret. De som står på lager antas å være de som ble kjøpt siste.
Eksempel hvis du hadde IB varelager 50 enhet med pris 50 kr, og årets varekjøp er 50 enheter med innkjøpspris 40 kr per stk. Og antall som er solgt er 50 enheter.
FIFO-metoden sier at de som ligger på lageret er dem som ble kjøpt siste. Det betyr at verdien av varelageret per 31.12 = 50 enheter * 40 kr = 2 000 kr.