Varelager er en del av bedriftens omløpsmidler og finansieres arbeidskapital. Utgifter som knytte til innkjøp av varelager er ikke kostnad, men utgifter.
Begrepet varekostnad kun brukes varekostnaden på solgt varer. Innkjøpsvarer er ikke kostnader, men utgifter og ikke kostnadsføres. Varer som er på varelager er eiendeler og ikke kostnad utbetalinger som knytte til ved levering av disse varene.
Forskjellen mellom varekjøp og varekostnader
Varelager finansieres arbeidskapital og alle bedrifter som selger varer, trenger å finansiere varelager. Det betyr bedriften som selger fysiske varer må fylle opp varelager slik de kan tilby varer på markedet.
De er to måter å skaffe varer, først metoden er å produsere varene selv (også å drive produksjonsbedrift). Ande metoden er å kjøpe varer fra andre og selge videre med påslag (også å drive handel virksomhet).
Når varer ble kjøpte, skal den leveres på lager og deretter selges til kunder. Når varene er på lager, skal innkjøpsprisen regnes som utgift, og ikke kostnad. Bare solgt varer skal føres som kostnad, og alle innkjøps varer som kostnad. Det skal beregnes beholdnings endringer slutten av hvert år og vurderes varene etter innkjøpsprisen og virkelig verdi.
Varelager
Varelager er en del av bedriftens eiendeler spesielt (varelager er en del av omløpsmidler). Varelager vurderes etter innkjøpsverdi (historiske kost) og virkelig verdi og regnskapsloven som krever dette. Det betyr at slutten av hvert å vurderes verdien av varelager.
Ukurante som kan ikke selges innkjøpspris skal nedskrives til virkelig verdi. Dette er bare tillat når den bokførte verdi er mindre enn virkelig verdi. Disse kostnadsføres og inkluderes som varekostnader.
Det er ikke tillatt å oppskrive varelager, men det er tillat å nedskrive. Det betyr varer kan ikke vurderes mer enn innkjøpsverdien, men kan nedskrive til virkelig verdi, hvis den bokførte verdien er mindre virkelig verdi. Dette kalles nedskrivning og kreves ifølge regnskapsloven § 5-2.
Periodisering av varekostnader /vareforbruk
Periodisering handler om å plassere kostnader og inntekter den perioden som de tilhører. Det betyr at vi må periodisere vareforbruk den perioden som skjer. Som sagt varelager ikke kostnad, derfor må vi justere og gjøre varetelling for å finne periodens varekostnader.
Det er flere måter å periodisere varekostnad, men engang i året er obligatoriske ifølge regnskapsloven. Dette er krav ifølge regnskapsloven, at det gjøres varetelling og samtidig gjøres vurdering verdien av varelager. Det betyr at alle bedrifter gjøre varetelling 31.12. hvert år.
Men store bedrifter har perioderegnskap som kvartal og tertial, og derfor er viktig også å vurdere varekostnaden i denne perioden.
Dette kreves å gjøre varetelling for å vurdere verdien varelager. Periodisering av vareforbruk er viktig for at regnskapet skal vise rettbildet.
Vi kan også periodisere varelager uten å gjøre varetelling.
Reduksjon varelager og Bokføring reduksjon varelager
Etter gjennomførte varetelling, må du finne om varelager har økte eller redusert. Hvis varelageret redusert enn starten av perioden, betyr at kostnaden har økt. Fordi vareforbruket har økt, siden det ble redusert varelager. Reduksjon varelager fører at resultatregnskapet øker, mens reduseres antall enheter på varer i balansen.
Her viser vi hvordan bokføres reduksjon varelager på varer for videresalg. For å bokføre endring på varelager, trenger vi to kontoer. En konto er varelager (balansen) for varer videresalg og en konto på endring på varelager (resultatregnskapet). Da kan vi bokføre endring på varelager og vi skal bruke varelager for varer videresalg (1461) og endring på varelager videresalg (4390). Her viser vi bokføringen av reduksjon varelager. reduksjon varelager krediteres balanse konto, mens debiteres resultatskonto.
La oss si en bedrift hadde 100 stk. som inngående varelager, og slutten av perioden hadde bedriften 50 stk. på lager. Verdien per stk. var 10 kr. Hvordan bokføres endringer.
Slik bokføres reduksjon varelager:
Verdien som akkumulert/endringer = 50*10 kr = 500 kr
Debet: 4390 sum 500 kr
Kredit: 1461 sum 500 kr.
Bokføringen viser at det ble kostnadsført 50 stk. som hadde en verdi 500 kr. Og endringer belastes i resultatregnskapet, mens krediteres i balansen (varelager). Dette viser at varelager redusert 50 stk. i forhold til starten av året. Nå skal vi vise også hvordan bokføres økning på varelager.
Økning varelager og bokføring økning varelager
Økning på varelager, betyr at vi har mer varer på lager enn starten av året. Det betyr det er flere antall enheter på varer på lager enn starten av perioden og vi må justeres innkjøpskonto slik varer som har økt, ikke belastes på resultatregnskapet. Hensikt med varetelling er å justere både varelager og kostnadskonto (resultatregnskapet).
Økning på varelager skal krediteres kostnadskonto (endringskonto), mens debiteres balansekonto (varelager). kreditering kostnadskonto fører at kostnader også innkjøpsverdien reduseres i resultatskonto, mens debiteres på varelager. Debitering varelagerskonto viser at varelager har økt og endringer skal bokføres som økning varelager.
Slik skal bokføres økning varelager:
Vi skal bruke eksempel på økning på varelager. en bedrift hadde inngangen av året 100 stk. med innkjøpspris per stk. 50 kr. I løpet av året kjøpte bedriften 50 stk. med pris 60 kr. I slutten av året bedriften hadde på lager 125 stk. Hvordan skal bokføre endringer og samtidig beregne verdien.
Her må vi først beregne verdien av de ulike enheter både enheter som var på lager og de som ble kjøpte gjennom året. Grunnen er at de har ulike pris og må vi beregne hvert enkelt. Summen skal være lager, men vi skal bare bokføre endringer. Det betyr at vi bare skal korrigere endringer som skjedde i løpet av året.
Starten av året antall enheter og pris = 100 * 50 kr = 5000 kr
Endring i perioden = 25 stk. med pris 60 = 25*60 kr = 1500 kr
*): Endringen i løpet av året er = 1500 kr som er økning på varelager.
Slik bokføres økningen på varelager:
Debet: 1461 sum 1500 kr.
Kredit: 4390 sum 1500 kr
Bokføringen viser at vi har økt varelager på 1500 kr og skal krediteres resultatregnskapet (beholdningsendring), mens debiteres varelager (økning antall enheter på lager).
Husk også kreditering av kostnadskonto fører bedre resultatregnskap, derfor må vi korrigere vareforbruk og beholdningsendringer. Varer som står på lager kan ikke belastes resultatregnskapet, derfor må justeres endringer slik økes verdien på varer som har økt på lager.
Varelager ligning
Det kreves å gjøre varetelling slutten av hvert år. Derfor er enkelt å finne verdien til varelager, enn varekostnader når man bruker ligningen.
For å finne årets varekostnader, må man først beregne verdien på varelager. Det finnes flere måter i finne årets varekostnader, men den meste brukt ligningen skal vises her. Årets varekostnader er kostnader som knytte til solgt varer. Men i noen tilfeldig må man også inkludere ukurante varer som kastet eller solgt mindre verdi enn innkjøpsverdien.
Årets varekostnad = IB Varelager + årets varekjøp – UB varelager
Ved bruk av denne ligningen finner du årets varekostnad eller periodens varekostnad. I tillegg finner du om varelageret har økt eller redusert. Da kan du korrigere (justere) endringer på varelager.
Målet med varetelling er å finne verdien til varelageret slutten av året og samtidig se om varelageret har økt eller redusert. Vurdering av varer skal tilordnes spesifikt og brukes FIFO metoden.
FIFO metoden varelager
Varelager skal vurderes etter FIFO metoden og dette er krav i forhold til regnskapsloven § 5-5, og loven krever at varer skal tilordnes av anskaffelseskost. FIFO metoden menes (Først inn, Først ut) og kreves de varene som ble kjøpte først skal selges først. Det betyr varer skal selges etter rekke følge og vurderinger lages grunn etter rekke følgen.
Varer som kan ikke tilordnes spesifikk skal vurderes etter gjennomsnittlig anskaffelseskost. Det betyr hvis varer kan ikke telles en og en, skal vurderes gjennomsnittlig totale summen av innkjøpsverdien.
Eksempel på beregning FIFO metoden på varer:
FIFO prinsippet mener varer selges etter innkjøpsdato. Det betyr at vi antar at solgt varer de varen som ble kjøpte første. De varene som ligger på lager, skal være varene som ble skaffet siste.
Her er eksempel vare innkjøp, salg og vurdering av varelager..
| Antall | Pris per enhet | Sum kr | |
| IB varelager | 100 | 150 | 15000 |
| varekjøp mars | 160 | 100 | 16000 |
| Varekjøp juli | 200 | 125 | 25000 |
| Solgt november | 200 | 225 | 45000 |
Beregne årets varekostnader, verdien varelager og antall enheter på lager 31.12. Bruk FIFO metoden vurderingen av varelageret.
Løsning:
Årets varekostnad = IB varelager + årets innkjøp – UB varelager.
Antall enheter på lager = 100 enheter + 160 enheter + 200 enheter – 200 enheter = 260 enheter. Det betyr vi har 260 enheter på lager slutten av året. Men vi må beregne verdien til 260 enheter etter FIFO metoden:
Verdien av varelager er slik:
60 enheter med innkjøpspris 100 = 60*100 = 600 kr
200 enheter med innkjøpspris 225 = 200*125 = 2500 kr
Sum verdien varelager = (60*100) + (200*125) = 31000 kr.
Da kan vi beregne årets varekostnader.
Årets varekostnad = IB varelager + årets innkjøp – UB varelager.
Årets varekostnad = (15000 kr) + (16000 + 25000 kr) – (31000 kr) = 25000 kr. Det betyr årets varekostnader = 25 000 kr.
Er varelager økt eller redusert?
Varelager har økt, fordi starten av året verdien av varelageret var 15000 kr, mens slutten av året er verdien av varelageret er 31 000 kr.
Det betyr differansen mellom IB varelager 15 000 kr og UB varelager 31000 kr er økning og skal korrigeres beholdningsendringer. Differansen er 31000 – 15000 = 16000 kr er økning.
Slik skal bokføres beholdningsendringer på dette eksemplet:
Debet: 1461 sum 16 000 kr
Kredit: 4390 sum 16 000 kr
Du kan lese mer hvordan beregnes FIFO-metoden og vurdering av varelageret generelt her.
Regnskapsmessige og skattemessige forskjeller om vurdering av varelager
Regnskapsmessige og skattemessige vurderinger er forskjell i forhold til hvordan skal verdsettes verdien av varelageret.
Regnskapsmessige (regnskapsloven) krever at varer skal vurderes etter den laveste anskaffelseskost og virkelig verdi jf. Regnskapsloven § 5.2. Dette betyr at verdien av varelageret skal nedskrives, hvis den bokførte verdi er mindre enn virkelig verdi. Men virkelig verdi må vurderes pålitelige og kan ikke overstige enn den innkjøpsverdien.
Dette kalles nedskrivning og kan benyttes varelager å vurdere virkelig verdi, hvis virkelig er mindre enn den bokførte verdi. Nedskrivning skal være en del varekostnad og rapporteres som varekostnad.
Men skattemessige (skatteloven) tillater ikke å nedskrive verdien til varelageret til virkelig verdi. Ifølge regnskapsloven varelageret skal vurderes historiske kost (anskaffelseskost).
Siden er ulike vurderingsregler både regnskapsloven og skatteloven, vil da oppstå en forskjell som kalles i midlertidige forskjeller som er grunnlaget av beregninger av utsatt skatt. Dette gjelder kun ukurante varer, siden regnskapsloven tillater å nedskrive ukurante varer, vil da oppstå den forskjellen når beregnes verdien av varelageret.
Konklusjon
Varekostnad er ikke samme som varekjøp, men varekostnad er kostnaden som er akkumulert. Begrepet varekostnad ofte brukes kostnader på solgt varer. Men ukurante og varer som kastes eller selges mindre enn an anskaffelseskost verdien skal også nedskrives.
Vurdering av varelager skal benyttes etter FIFO metoden og varelageret antas å selge etter innkjøpsdato rekkefølge (først inn, først ut). Det er ulike vurderingsregler rundt om varelageret i forhold til regnskapsloven og skatteloven og da vil da oppstå i midlertidige forskjeller.
For å finne årets varekostnad, må du benytte varekostnad ligning. Årets varekostnad = IB varelager i kr + årets innkjøp i kr – UB varelager i kr. Da vil du få årets varekostnad og antall enheter som ligger på lager vurderes etter FIFO prinsippet. Om det er ikke mulige å benytte FIFO metoden, skal benyttes etter gjennomsnittlig anskaffelseskost.