Hva er avskrivninger og hvordan bokføre avskrivninger?

Anleggsmidler som har økonomisk levetid, skal avskrives. Det betyr at ved kjøp av anleggsmidler skal innkjøpsutgifter bokføres i balansen som eiendeler og fordeles over forventet levetiden.

Kravet om avskrivninger og anleggsmiddel definisjon finner du på regnskapsloven § 5-3 og anleggsmidler som har innkjøpssum som er lik eller overstiger 30 000 kr skal aktiveres balansen.

Aktiveres menes at eiendelene bokføres balansen, og innkjøpsutgifter skal ikke kostnadsføres i resultatregnskapet. Kostnadsføringen skjer i form av avskrivninger.

Det finnes flere typer avskrivningsmetoder, eksempel lineære avskrivninger og saldoavskrivninger er de to mest brukt avskrivningsmetodene.

Som vanlig kostnader bokføres når de påløper, og det skal gis fradrag på det året som de påløpt, men kjøp av anleggsmidler kostnadsføres ikke på kjøpstidspunkt. Og grunnen er at anleggsmidler skal brukes over flere år.

Og da må man fordele innkjøpsutgiftene som kostnader i enkelt år som anleggsmiddelen benyttes. Vi skal vise eksempel på hvordan beregnes avskrivninger både lineære avskrivinger og saldoavskrivninger.

 

Lineære avskrivninger

Lineære avskrivninger kalles også regnskapsmessige avskrivninger, fordi det brukes på resultatregnskapet. Det betyr alle bedriftens anleggsmidler skal avskrives ved bruk av lineære avskrivninger.

Lineære avskrivninger kalles lineært fordi, det avskrives samme beløp i hvert. Avskrivninger eller kostnader som bokføres er samme i hvert år. Og som sagt dette er regnskapsmessige avskrivninger og avskrivninger som belastes resultatregnskapet benyttes lineære avskrivninger.

Vi skal vise etter på hvordan beregner lineære avskrivninger, men først forklarer vi saldoavskrivninger som er skattemessige avskrivninger.

 

Saldoavskrivninger

Saldoavskrivninger kalle også skattemessige avskrivninger, fordi den brukes på skattegrunnlag. Det betyr at kostnader som bedriften får fradrag i form av avskrivninger er saldoavskrivninger.

I resultatregnskapet bruker man lineære avskrivninger, mens når man beregner skatt, og hvor mye avskrivninger som fradragsføres skal brukes saldoavskrivninger. Da vil oppstå det som kalles midlertidige forskjeller noe som vi skal forklare senere.

Små foretak bruke bare saldoavskrivninger slik man slipper å beregne midlertidige forskjeller. Men andre selskaper må bruke både lineære avskrivninger og saldo avskrivninger, deretter beregner det som kalles midlertidige forskjeller.

 

Hvordan beregner man lineære avskrivninger?

Beregning av lineære avskrivninger er enkelt, du tar kjøpesummen og deler antall forventet levetid. Levetid menes antall år som bedriften mener eiendelen skal benyttes. Eksempel hvis en bedrift har kjøpt en bil og mener at bilen kan brukes 6 år, så det betyr levetiden er 6 år.

Lineære formel = (innkjøpssummen – restverdi) / levetid

La oss i at en bedrift har kjøpt en bil 600 000 kr og bedriften mener bilen kan brukes 6 år fra kjøpstidspunkt. Det er ingen restverdi. Hva blir det årlige avskrivningsbeløpet?

Avskrivningsbeløp per = 600 000 / 6 = 100 000 kr.

Det betyr bedriften kan kostnadsføre 100 000 kr i form av avskrivninger per år. Verdien av bilen reduseres hvert 100 000 kr.

Her vises hvordan avskrives bilen de 6 årene og vises både inngående verdien og utgående verdien av bilen.

År IB verdi Årets avskrivninger UB verdi
1 600 000 100 000 500 000
2 500 000 100 000 400 000
3 400 000 100 000 300 000
4 300 000 100 000 200 000
5 200 000 100 000 100 000
6 100 000 100 000 0

 

Hvordan beregner man saldoavskrivninger?

Saldoavskrivninger beregnes ved å gang innkjøpssummen med avskrivningssatsen. Satsene finner du skatteetaten og skatteloven.

Saldoavskrivningssatser bestemmes av myndigheten og finner du på skatteloven. Og som tidligere sagt at saldoavskrivninger er den som brukes når man beregner skattegrunnlag.

Her vises samme eksempel, men brukes saldoavskrivninger, 24% av avskrivningssats:

År IB verdi Årets avskrivninger UB verdi
1 600 000 144 000 456 000
2 456 000 109 440 346 560
3 346 560 83 174 263 386
4 263 386 63 213 200 173
5 200 173 48 042 152 132
6 152 132 36 512 115 620

 

Midlertidig forskjeller på grunn av de to forskjellige avskrivningsmetoder

Midlertidige forskjeller oppstår fordi en del av bedrifter må bruke både lineære avskrivninger på resultatregnskapet og saldoavskrivninger på skatteberegninger.

Midlertidige forskjeller igjen vil føre det som kalles utsatt skattegjeld eller utsatt skattefordeler. Når lineære avskrivninger er større enn saldoavskrivninger, vil dette føre utsatt skattegjeld. Mens når saldoavskrivninger større enn lineære avskrivninger vil dette føre utsatt skattefordeler.

Her er samme eksempel som viser midlertidige forskjeller.

År Lineære avskrivninger Saldoavskrivninger Midlertidige forskjeller
1 500 000 456 000 44 000
2 400 000 346 560 53 440
3 300 000 263 386 36 614
4 200 000 200 173 -173
5 100 000 152 132 -52 132
6 0 115 620 -115 620

 

Restverdi (utrangeringsverdi)

Når man beregner lineære avskrivninger, må man sjekke om anleggsmiddelen har restverdi. Restverdi trekkes fra avskrivningsgrunnlag. Det betyr at avskrivningsgrunnlag er netto innkjøpsutifter.

Eksempel en bil ble kjøpt 600 000 kr, men erfaringsmessige viser at bilen kan selges 50 000 kr etter 6 år. Da må bedriften trekke fra 50 000 kr på avskrivningsgrunnlaget.

Men på praksis gjøres ikke dette ofte, men selges anleggsmiddel og føres inntektene egen post i resultatregnskapet.

 

Oppsummering

Avskrivninger er verdi reduksjon av anleggsmidler, og metoder som kostnadsføres i form av avskrivninger.

Og grunnen er at siden anleggsmidler brukes over flere år, kan ikke kostnadsføres innkjøpssummen på transaksjonstidspunkt.

Bedrifter må fordele kostnadene på antall år som benyttes anleggsmiddel. Og kostnadsføres/avskrive hvert år den delen som ble akkumulert.

Verdien av anleggsmiddel i starten av året 600 000
 – Årets avskrivninger 100 000
 = Verdien av anleggsmiddel i slutten av året 500 000

 

Hvis anleggsmiddel har restverdi, skal det trekkes på grunnlag av avskrivninger. Eksempel en maskin ble kjøpt 1 000 000 kr og skal brukes 10 år, men forventes å ha restverdi 200 000 kr. Da må man trekke anskaffelseskosten fra 200 000 kr.

Avskrivningsgrunnlag= (innkjøpssummen – restverdi) / forventet levetid:

= (1000 000 kr – 200 000 kr) / 10 år = 800 000 kr / 10 år = 80 000 kr.

Nedskrivninger er også annen verdi reduksjon, men nedskrivninger bare tilfeldige verdi endringer, og ikke noe som forventes i hvert år.

 

 

 

Legg igjen en kommentar