Skatteøkende midlertidige forskjeller oppstår når regnskapsmessige verdier er større enn skattemessige verdier. Det betyr at vi har avskrevet mer på skattemessige enn regnskapsmessige. Da bedriften får mer fradrag i skattemessige enn regnskapsmessige.
Dette kalles også positive midlertidige forskjeller, fordi regnskapsmessige verdier på eiendeler er større enn verdien av eiendeler målt på skattemessige.
Men for å forstå skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, må man først forstå ulike avskrivninger som brukes på finansregnskapet.
Regnskapsmessige avskrivninger og skattemessige avskrivninger
Det er krav at aksjeselskaper skal bruke både lineære og saldoavskrivninger på finansregnskapet. Men små foretak som har lite anleggsmidler kan bruke saldoavskrivninger. Men de fleste selskapskaper må bruke både lineære avskrivninger og saldoavskrivninger.
Lineare avskrivninger avskrives hvert år i samme beløp, og avskrivningsbeløpet finner vi ved å dele innkjøpssummen til antall levetid/brukstid.
Saldoavskrivninger beregnes samme prosent sats, men beløpet varier fra år til år. Men prosentsatsen er fast og bestemmes av skattemyndigheten. Avskrivningssatser ganges med grunnlaget av avskrivninger som er verdien av eiendeler.
Bedrifter som leverer finansregnskapet, må bruke både lineære avskrivninger og saldoavskrivninger. Men beregninger av begge metoden vil føre midlertidige forskjeller. Fordi de har ulike satser og metoder, derfor vil avskrivningssummen blir forskjell. Men endelig avskrivningssummen blir lik, men forskjellige tider.
Lineære avskrivning formel:
Avskrivningsbeløpet = innkjøpsverdi / levetiden
Saldoavskrivning formel:
Avskrivningsbeløpet = innkjøpsverdi * satsen
Eksempel på avskrivninger av anleggsmaskin:
En bedrift har kjøp anleggsmaskin på 500 000 kr. Levetiden anslås å være 5 år. Regnskapsmessige avskrivninger brukes lineære avskrivninger. Anleggsmaskiner tilhører saldogruppe d på saldoavskrivningssatser. Saldogruppe d har en sats (20%).
a): Beregning avskrivninger på første året både lineære og saldoavskrivninger.
b): Beregne utsatt skatt gjeld eller utsatt skattefordeler
Løsning:
a):
| Regnskapsmessige avskrivningsgrunnlag | |
| Innkjøpsverdi | 500 000 |
| Levetid | 7 |
| Avskrivningsbeløp per år | 100 000 |
| Skattemessige avskrivningsgrunnlag | |
| Innkjøpsverdi | 500 000 |
| Levetid | 20 % |
| Avskrivningsbeløp per år = 20*innkjøpsverdi | |
| IB verdi | Årets avskrivninger | UB verdi | |
| Regnskapsmessige verdi | 500 000 | 71 429 | 428 571 |
| Skattemessige verdi | 500 000 | 100 000 | 400 000 |
b): Skatteøkende eksempel på avskrivning eksemplet ovenfor
| IB | UB | Endring | ||
| Regnskapsmessige verdi | 0 | 428 571 | ||
| Skattemessige verdi | 0 | 400 000 | ||
| Midlertidige forskjeller | 0 | – | 28 571 | -28 571 |
| Utsatt skatt (22%) | 0 | – | 6 286 | 6 286 |
Som du ser regnskapsmessige verdien er større enn skattemessige verdien, derfor vil dette føre positive midlertidige forskjeller.
Eksempel 2: skatteøkende midlertidige forskjeller på andre året:
| IB | UB | Endring | ||
| Regnskapsmessige verdi | 428 571 | 357 143 | ||
| Skattemessige verdi | 400 000 | 320 000 | ||
| Midlertidige forskjeller | 28 571 | – | 37 143 | -8 571 |
| Utsatt skatt (22%) | 6 286 | – | 8 171 | 1 886 |
Oppsummering
Skatteøkende midlertidige forskjeller oppstår når verdien av regnskapsmessige er større enn skattemessige verdier. Forskjellen vil da føre utsatt skattepliktig som skal føres som gjeld i balansen. Dette kalles også poisitive midlertidige forskjeller.
Eksempel skatteøkende midlertidige forskjeller:
| Regnskapsmessige verdi | 428 571 |
| Skattemessige verdi | 400 000 |
| Midlertidige forskjeller | 28 571 |
| Utsatt skatt (22%) | 6 286 |
Når skattemessige er større enn regnskapsmessige verdier vil dette føre skattereduserende.
Eksempel skattereduserende midlertidige forskjeller:
| Regnskapsmessige verdi | 320 000 |
| Skattemessige verdi | 357 143 |
| Midlertidige forskjeller | -37 143 |
| Utsatt skatt (22%) | -8 171 |