Skattemessige avskrivninger er avskrivninger som basert på fradrag på skatten. Men hva betyr dette egentlig på praksis.
Avskrivninger er en måte å kostnadsføre ved bruk av anleggsmidler, også kalles verdi redusjon på anleggsmidler som aktivireres på balansen.
Først vil jeg redegjøre litt på hva er avskrivninger, og deretter forklare på hva er skattemessige avskrivninger og hvordan dette påvirker på årsregnskapet.
Hva er avskrivninger?
Avskrivninger er kostnadføring av bruk av anleggsmidler som har økonomisk levetid og samtidig har en vis grense innkjøpsverdi.
Innkjøps av eiendeler som har levetid skal ikke kostnadsføres innkjøpsbeløpet på innkjøpstidpunkt. Men skal aktiveres i balansen og kostnadsfører i bedriften balansen.
Det betyr hvis en bedrift har kjøpt en maskin som skal produsere varer og skal brukes eksempel på fem år, og innkjøpsverdien er 1000 000 kr, skal ikke kostnadsføres i regnskapet. Maskinen føres som anleggsmidler i regnskapet og avskrives ved reduksjon.
Men avskrivninger gjelder kun anleggsmidler både de fysisk og ikke fysisk anleggsmidler som immateriale og finansielle anleggsmidler.
Så på en måte, avskrivninger er kapitalslit oh er rene verdi reduskjon på grunn daglig bruk. Det betyr at anleggsmidler reduserer verdien hvert år en prosent i forhold til innkjøpsverdien.
Men hvorfor vi bruker avskrivninger og ikke bokføre med engang. Grunnen er at regnskapsmessige gir ikke rettbildet på regnskapet å kostnadsføre innkjøp av anleggsmidler som brukes over flerer år.
For å kostnadsføre en innkjøp, må den akkumuleres på samme år som innkjøpe skjer. Eiendeler som brukes over flere år, kan ikke innkøpsverdien kostnadsføres, fordi eiendeler kan benyttes over flere år. Da må vi fordeler antall år som skal brukes på innkjøpsverdien.
Ifølge regnskapsloven § 5-3.2 Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter fornuftig avskrivningsplan.
For å aktivere anleggsmidler i balansen og kunne avskrive må to vilkår oppfylles. Den første må anleggsmidlene har økonomiske levetid jf. Regnskapsloven § 5-3. Den andre må anleggsmidlenes innkjøpsverdi være minimum 30 000 kr (i 2024) jf. Skatteloven § 14-40.
Det betyr anleggsmidler som har ikke økonomisk levetid skal ikke avskrives, men aktiveres i balansen, eksempel slike anleggsmidler e tomter. Og grunnen er tomter har ikke økonomisk levetid.
Regnskapsmessige avskrivninger og skattemessige avskrivninger
Både regnskapsloven og skatteloven krever å aktivere i balansen anleggsmidler som oppfyllt vilkårene som nevnt ovenfor. Men de har ulike avskrivninsmetoder. De vil alltid oppstå noe forskjeller når man beregner begge metodene.
Regnskapsmessige avskrivninger brukes lineær avskrivninger som grunnlag av kostnadsføring av resultatregnskapet. Det vil si kostnader som belastes resultatregnskapet er lineær avskrivninger.
Beregninger av Lineær avskrivninger er slik. Lineær avskrivninger per år = (innkjøpsverdi – restverdi) / antall levetid. Dette viser hvor mye vi kan kostnadsføre per år ved bruk av anleggsmidler. Det betyr at vi skal kostnadføres/avskrive samme beløp hvert år.
Men skattemessige avskrivninger har andre regler og formål. Skattemesigge avskrivninger som også kalles saldo avskrivninger er grunnlag av fradragen av skatt. Det betyr at den avskrivninger som kostnadsføres når beregnes hvor mye skatt bedriften vil betale, grunnlegges på skattemessige avskrivninger og ikke regnskapsmessige avskrivninger. Da betyr det vil oppstå noe som kalles i midlertidige forskjelelr. Nå skal jeg forklare litt mer om skattemessige avskrivninger.
Skattemesigge avskrivninger (saldo avskrivninger)
Saldo avskrivninger (skattemessige avskrivninger) er avskrivninger som gis fradrag på skatteberegninger. Da betyr fradragen kostnaden i form av avskrivninger er skattemessige avskrivninger, og ikke lineær avskrivninger. Lineær avskrivninger belastes resultatregnskapet, men skatteberegninger korrigeres med i midlertidige forskjeller.
Saldo avskrivninger beregnes prosent sats og avskrivningsbeløpet varier fra år til år. Mens lineær avskrivninger har samme avskrivningsbeløp per år. En annen forskjellen er at skattemessige avskrivninger avskrives hele år selv om anleggesmidlene avskaffet slutten av året eksempel desember. Men rengskapsmessige avskrives kun den måneden som brukt anleggsmidlene.
Avskrivningssastser på ulike anleggsmidler finner på skatteloven § 14-43 og samtidig skatteetaten nettside. Men regler endre seg hvert år og derfor bør du sjekke skatteloven for finne siste endringer på avskrivningssatser.
Skattemessige avskrivningssatser i 2024:
| Typer anleggsmidler | Avskrivningssatser per år |
| Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) | 30% |
| Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) | 20% |
| Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) | 24% |
| Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.) | 20% |
| Saldogruppe e (skipp, rigger mv.) | 14% |
| Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12% |
| Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. Kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak | 5% |
| Saldogruppe h (bygg og anlegg, hotell mv.) | 4% |
| Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2% |
| Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10% |
Som sagt dette kan endre seg hvert år, og du må sjekke selve enkelt, og det best å gjøre er sjekke skatteloven på lovdata.
Vi skal vise eksempel på forskjellen mellom de avskrivningsmetoden som vi har diskutert her. Det vil si, vi skal vise en avskrivningsberegning både skattemessige avskrivning og lineær avskrivning (regnskapsmessige avskrivninger).
Eksempel på avskrivning både skattemessige og regnskapsmessige avskrivninger.
Vi tar eksempel på en transport bedrift driver med varetransport. Antar bedriften har kjøpt en laste med 2 500 000 kr. Antas at bedriften skal bruke lastbilen neste 8 år. Bilens restverdi antas være lik null etter åtte år. Det betyr ingen restverdi, dette er bare eksempel, men bilen vil sannsynlig ha noe verdi etter 8 år.
Spørsmålet blir da: Beregne bilens verdi etter først år? Vise avskrivningsbeløp og bilens verdi i balansen både regnskapsmessige og skattemessige verdi?
Løsning:
Lineær formel = Lineær avskrivning per år = innkjøpsverdi/levetiden = 2 500 000 kr / 8 = 312500 kr. Dette betyr lineær avskrivning kostnadsføres per år 312 500 kr avskrivninger ved bruk av lastbilen.
Bilens verdi slutten av først året = 2 500 000 kr – 312 500 kr = 2 187 500 kr. Det betyr avskrivninger år 1 = 312 500 kr. mens balansen slutten av først år på bilens verdi = 2 187 500 kr. Dette er bilens verdi målt regnskapsmessige.
Skattemessige beregninger
I forhold til skattemessige lastbiler tilhører gruppe c og avskrives 24% av bilens innkjøpsverdi per år.
Saldo formel = innkjøpsverdi * satsen = 2 500 00 kr * 24 = 600 000 kr. Det betyr først årets saldo avskrivningsbeløpet = 600 000 kr. Og bilens verdi slutten av først året = 2 500 000 kr – 600 000 kr = 900 000 kr.
Du kan se forskjellen mellom skattemessige og regnskapsmessige av bilens verdi slutten av først året. Her viser vi en tabbel som viser mer forkortet informasjon mellom regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger først året.
| IB | Årets avskrivning | UB Verdien | |
| Regnskapsmessige
|
2 500 000 kr | 312 500 kr | 2 187 500 kr |
| Skattemesseige
|
2 500 000 kr | 600 000 kr | 1900 000 kr |
Som du ser, skattemessige avskrivninger er neste så dobbelt som regnskapsmessige avskrivninger. Dette fører noe som kalles i midlertidige forskjeller. Som du ser så, det blir i midlertidige forskjeller her.
I midlertidige forskjeller beregnes slik:
Regnskapsmessige verdi 31.12 = 2 187 500 kr
Skattemessige verdi 31.12 = 1900 000 kr
I midlertidige forskjeller = 287 500 kr
Siden det har oppstått i midlertidige forskjeller, da vil da oppstår igjen utsatt skatt. Dette eksempel vil det oppstår utsatt skattepliktige, siden regnskapsmessige verdien av anleggsmidlene er større enn skattemessige verdien av anleggsmidlene.
Det betyr at vi har avskrevet mer i skattemessige avskrivninger i forhold til regnskapsmessige avskrivninger. Når regnskapsmessige avskrivninger er mindre enn skattemessige avskrivninger vil det oppstå utsatt skattepliktige. Hvis regnskapsmessige avskrivninger er større enn skattemessige avskrivninger, vil da oppstå utsatt skattefordeler.
Konklusjon
Regnskapsmessige avskrivninger kalles også (saldo avskrivninger). Hvordan skal beregninger og satser bestemmes av skattemessige myndigheten. Skattemessige avskrivninger varier fra år til år når det gjelder avskrivningsbeløpet. Men satser er samme, betyr en bestemt prosent sats på anleggsmidlene restverdi.
Siden regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger er forskjeller, vil det oppstå i midlertidige forskjeller, noe som igjen fører å balanse føre enten utsatt skattepliktige eller utsatt skattefordeler.
Formel saldo avskrivninger:
Innkjøpsverdi * avskrivningssatsen = årets avskrivningsbeløp
Restverdi i slutt av året = IB verdi – årets avskrivningsbeløp = UB verdi
Eksempel saldo avskrivninger i fem år på en varebil:
| År | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | |
| Varebilens | 500 000 | ||||||
| Avskrivningssatsen | 24 % | 24 % | 24 % | 24 % | 24 % | 24 % | |
| Årets avskrivninger | 0 | 120 000 | 91 200 | 69 312 | 52 677 | 40 035 | 30 426 |
| UB | 500 000 | 380 000 | 288 800 | 219 488 | 166 811 | 126 776 | 96 350 |
Som du ser antall år som avskrives begrenset i fem år, bilens verdi etter fem år vises å være 96 350 kr. Dette er bilens verdi i forhold til skattemessige avskrivninger. Dette eksemplet vist vi kun saldo avskrivninger, og satsen var 24% av varebilens innkjøpsverdi/restverdi hvert år. Og som sagt her er kun skattemessige avskrivninger.
Men hvis man bruker samme eksempel på lineære avskrivninger, vil det man få andre resultat enn skattemessige avskrivninger. Da vil det oppstår både i midlertidige forskjeller og utsatt skat (enten utsatt skattepliktige eller utsatt skattefordeler).
Men vi tok eksempel for å vise hvordan beregner skattemessige avskrivninger. I tillegg vi har har vist ovenfor et eksempel på forskjellen skattemessige og regnskapsmessige avskrivninger.