Lønn er en avansert del av regnskap og det er mange andre rapporteringer som knytte til lønn. Det betyr ikke at det er vanskeligst delen av regnskapet, men det er mange hendelser og rapporteringer som må gjøres. Det må man også hensyn andre lover enn bare regnskapsloven som for eksempel folketrygdloven og andre loven er ikke relatert regnskap.
Bokføringen av lønn er samme som andre kostnader, men forskjellen er at lønn involveres mange andre regler spesielt skatteloven og andre loven som er ikke nødvendigvis relatert regnskap direkte. Vi skal vise hvordan skal bokføre lønn, men først skal vi beskrive litt om ulike typer lønn og rapportering som knytte til lønn.
Det er også mange andre kostnader som knytte til lønn, eksempel arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon, finansskat og naturalytelser. I tillegg til andre rapporteringer som forskuddstrekk, kontingent trekk og andre lønns trekk som inkasso trekk o.l.
Bruttolønn og netto lønn
Bruttolønn er ansattes lønn før trekkes alle andre trekk som må trekkes fra ansattes lønn. Ansattes bruttolønn er ansattes lønn før skatt og andre offentlige trekk.
La oss si en ansatte jobber 150 timer måned, og satsen per time 250 kr. Da ansattes bruttolønn er = 150 t* 250 kr = 37 500 kr. Dette kalles bruttolønn og det er lønnen som ansatte tjener før skatt. Det betyr bruttolønn er ansattes lønn før skatt.
Nettolønn er ansattes lønn etter fortrukket skatt og eventuelt andre offentlige krav. Nettolønn det er beløpet som ansatte får selv etter trukket fra skatt og andre utgifter som må trekkes ansatte.
Eksempel nettolønn, hvis ansatte har et skattekort med 30 % og har en bruttolønn 37500 kr. skattekostnad blir 37 500 * 30% = 11 250 kr. Da ansatte vil få 37 500 – 11 250 kr = 26 250 kr. Da ansatte vil få 26 250 nettolønn.
Størrelsen av ansattes nettolønn avhengige ansattes skattekort, og andre trekk som kantinetrekk eller annen form av trekk som kan redusere nettolønn.
Forskjellen mellom bruttolønn og nettolønn er at bruttolønn er lønn før skatt, mens nettolønn er lønn etter fortrukket skatt og andre krav som må trekkes ansattes lønn.
Forskuddstrekk (skattetrekk)
Forskuddstrekk er skatt som trekkes ansattes lønn og er en kostnad for den ansatte som trekkes. Skatt som kalles også forskuddstrekk er ikke kostnad for bedrifter, men for arbeidstaker. Men bedrifter må trekke skatten fra arbeidstaker og betale til staten. Forskuddstrekk betales hver annen måned samme med arbeidsgiveravgift.
Alle forskuddstrekk som ikke utbetalt til staten vil vises i balansen som kortsiktig gjeld. Det er krav at forskuddstrekk skal ha egen bankkonto som låses og som er separat fra driftskonto.
Arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiver er kostnad for arbeidsgiver og beregnes ansattes bruttolønn. Det er ulike satser på arbeidsgiveravgift beregning, og geografisk området som bestemmer satsen.
Arbeidsgiveravgift satsen varierer som sagt og den høyeste satsen er 14,1 prosent og den laveste er 0. Du finner hos skatteetaten med alle satser og soner.
| Sone 1 | 14,1% |
| Sone 2 | 10,6% |
| Sone 3 | 6,4% |
| Sone 4 | 5,1% |
| Sone 5 | 7,9% |
| Sone 6 | 0 |
Arbeidsgiveravgift kostnad for ansatte og utbetales også annen hver måned samme med forskuddsskatt. Vi skal vise senere her, hvordan skal bokføre arbeidsgiveravgift.
Soner som er attraktivt å drive næring har høy arbeidsgiveravgift satser eksempel Oslo, mens Finnmark og noen deler Nord Norge har null satse. Og grunnen er at disse området er mindre attraktivt å drive næring generelt i forhold til mange andre deler av landet.
Feriepenger
Feriepenger er også kostnad for arbeidsgiver, men den er den del av ansattes årslønn. Det betyr hvis en ansatt har en årslønn 500 000 kr, vil feriepenger være en del av denne beløpet. Selv om feriepenger er en kostnad for arbeidsgiver, vil den inkluderer årslønn og derfor er ikke helt direkte kostnad for arbeidsgiver.
Feriepenger satsen er 12,5 % de som har tariff avtale og beregnes ansattes bruttolønn. Men de som har ikke tariff avtale har krav minimum feriepenger satse 10,2 % med fire uker ferie per år.
Når det kommer feriedager/ferie uker er avhengige av om din bedrift er medlem tariffavtale eller ikke. Hvis din bedrift er medlem tariffavtale har du krav fem uker ferie og feriepenger satse 12,5 %. De som er ikke medlem tariffavtale krav fire uker ferie og 10,2% feriepenger satse, og dette er minimum.
De som er over 60 år, har rett en uke ekstra ferie og med en ekstra feriepenger satse 2,3%. Dette er i tillegg til vanlig andre ferie uker som er fem, da det betyr at de som er 60 år har rett 6 uker ferie per år. Hvis du vil vite mer om feriepenger, kan du lese ferieloven.
Eksempel Bokføre lønn
Eksempel nettolønn, hvis ansatte har et skattekort med 30 % og har en bruttolønn 37500 kr. skattekostnad blir 37 500 * 30% = 11 250 kr. Da ansatte vil få 37 500 – 11 250 kr = 26 250 kr. Da ansatte vil få 26 250 nettolønn.
Debet: 5000
Kredit: 1920
Forskuddstrekk
Debet: 1950 og kredit: 2600
Arbeidsgiveravgift
Debet: 5400
Kredit:
Feriepenger
Debet: 5020
Kredit: 2940
Konklusjon
Bokføring av lønn behandles samme måte som andre kostnader. Men forskjellen er at det er mange andre rapporteringer som knytte til lønn. Eksempel disse er forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, pensjon, fagforeninger kontingenter og flere.
Bokføringen av lønn debiteres i regnskapet, mens krediteres banken som utbetales lønna. Hvis lønna ikke utbetales den måneden som ble opptjent skal den krediteres som gjeld i balansen. Andre utgifter og kostnader som knytte til lønn krediteres som kortsiktig gjeld eller krediteres banken som utbetales beløpet.