Salg og kjøp varer med utenlandsk valuta vil fører enten valutatap eller valutagevinst avhengige av valuta differansen mellom faktureringsdato og betalingsdato.
Valutatap oppstår når en bedrift kjøper eller selger varer med utenlandsk valuta eksempel euro, USD, SEK, DK osv. Det er kurs differansen som fører enten valutagevinst elle valutatap. Dette kalle også valutasvingninger, og det er bevegelsen av faktura som fører endringer på faktureringsdato og betalingsdato.
Eksempel en bedrift som selger varer med euro fakturert 1. januar i 2025, men kunden skal har betalt faktura 7. februar 2025. Og kunden har innbetal hele summen.
Faktura beløpet er 5 000 euro, kursen i faktureringsdato 1 euro = 11, 7950 kr
Beløpet som innbetales 5 000 euro, og kursen i betalingsdato 1 euro = 11, 6250 kr
Hva blir det da valutatap elle valutagevinst?
| Euro | kurs | Nok | |
| Faktura summen ved faktureringsdato | 5000 | 11,795 | 58975 |
| Faktura summen ved betalingsdato | 5000 | 11,625 | 58125 |
| Valuta differansen = innbetalt – fakturert | -850 | ||
| Valutatap (-) / (valutagevinst (+) | -850 |
Som du ser beregninger viser valutatap 850 kr, og årsaken er at euroen er mindre verdi på betalingsdato enn på faktureringsdato. Det betyr at norsk kroner styrket seg mot euroen i forhold til faktureringsdato. Dette vil føre da valutatap, og grunnen er at faktura beløpe i norsk kroner på faktureringsdato var 58 975 kr, mens betalingsdato på verdien av faktura var 58 125 kr. Da 58 125 kr – 58 975 kr = -850 kr, og dette viser valutatap.
Du kan også beregne slik, svaret blir det samme:
| Kursdifferansen = 11,2650 – 11,7950 = | -0,17 |
| Sum fakturert = | 5000 |
| Sum differansen på betalingsdato = | -850 |
Regnskapsloven og utenlandsk valuta
Regnskapsloven § 5-9 seir at (pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt). Det betyr at eksempel kundefordringer med utenlandsk valuta skal vurderes etter kursen på 31.12 og dette vil da føre enten valutatap eller gevinst.
Det samme gjelder leverandørgjeld, hvis en bedrift har leverandører som fakturer utenlandsk valuta må den 31.12 vurderes kursen på leverandørgjeld.
Da blir det enten valutagevinst elle tap. Det betyr at alle utenlandske valutaer skal vurderes etter verdien av norsk kroner på slutten regnskapsåret spesielt hvis dette er relatert på kundefordringer, leverandørgjeld og lån.
Hvordan skal bokføre valutatap
Valutatap er en del av finanskostnader, og bokføre i 81 tusen kontoer i norsk kontoplan. Valutatap skal bokføres 8160 konto og samtidig krediteres under kunden. Men ofte dette skjer automatiske hvis du bruker moderneregnskapssystem. Det eneste ting du trenger å bokføre er innbetalt summen og resten ordet systemet selv.
Her skal vi vise hvordan skal skal bokføre eksemplet som vi har vist ovenfor:
| Debet | Kredit | |
| 1920 | 58 125 kr | Kunde nr. |
| 8160 | 850 kr |
58 975 kr |
| Sum | 58 975 kr |
Som du ser debet siden er lik på kredittsiden. Og debetsiden finner du på bank (beløpet som er innbetalt) og valutatap. Mens kreditsiden viser at kundefordringer er redusert, dette gjøres ved kreditere på kundenummer. Differansen mellom det som er innbetalt (58 125 kr) og det som står kundereskontro (58 975 kr) er det som ble ført som valutatap.
Oppsummering
Valutatap oppstår på grunn av valutaverdiendringer, og dette skjer når man selger eller kjøper varer og tjenester med utenlandsk valuta.
Valutatap (disagio) er eksempel når innbetalt beløpet er mindre enn pålydende på kundefordringer på grunn av valutasvingninger. Det skal beregnes kursdifferansen mellom faktureringsdato og betalingsdato. Her viser vi eksempel av valutatap.
Eksempel på valutatap
| USD | kurs | NOK | |
| Faktura på faktureringsdato | 1 000 | 11 | 11 000 |
| Faktura på betalingsdato | 1 000 | 10 | 10 000 |
| Differansen = innbetalt – fakturert | -1 000 | ||
| Valutatap (-) / valutagevinst (+) | -1 000 |