Valutagevinst (agio) forklaring og eksempel bokføring av agio

Valutagevinst oppstår når du selger varer med valuta som er ikke norske kroner, dvs. du selger med utenlandskvaluta eksempel svenske kroner, dollar, euro osv.

Men ofte slik situasjon skjer når du selger varer til utenlandske kunder som bruker en valuta enn norske kroner. Eksempel hvis du skal eksportere varer til en kunde i Sverige, må du bruke svenske kroner, men det finnes unntak eksempel hvis dere avtale med å fakturere en valuta som er ikke svenske kroner, eksempel å fakturere med norske kroner.

Men dette er unntak, det fleste kunder/virksomheter bruker valuta som brukes i det landet som de driver næringen. Og dette vil føre kurs differansen mellom faktureringsdato og innbetalingsdato på de ulike valutaene.

Norske bedrifter som selger til utlandet som fakturerer med utenlandske valuta må vise kurs verdien på faktureringsdato. Og kundereskontro må vise både beløpet med utenlandske valuta og norske kroner. Det vil si faktura beløpet med de ulike valutaene.

Når kunden har innbetalt faktura beløpet, skal det beregnes valuta til norske kroner. Ofte dette skjer via bank innbetalingen. Men vi må føre kurs verdien på innbetalingsdato slike vi kan finne enten valutagevinst (agio) eller valutatap (disagio).

Valutagevinst oppstår ikke bare når du selger varer, men kan også oppstår hvis du låne penger til utenlandske kunder, eksempel hvis en norske bank har gitt lån til utenlandsk kunde må de beregne valuta differansen på utbetalingsdato og når kunden innbetaler.

Valutakursen kan du hente Norges Bank på enhver tid og du kan også velge tidspunktet som du ønsker eksempel tidligere tidspunkt. Og du kan sammenligne norske kroner med de ulike valutaene som står Norges Bank ca. 40 valutakurser finner du på Norges Bank.

Eksempel beregning av agio (valutagevinst)

La oss si at en bedrift fakturert en svenske kunde med svenske kroner. Faktura beløpet er 100 000 SEK. Valutakursen med faktureringsdato er 1,0065 og det betyr faktura beløpet til svarer 100 650 norske krone på faktureringsdato.

Etter 30 dager betalt kunden til bedriften hele faktura beløpet. Valutakursen med betalingsdato er 1,0293. Da må vi beregne valuta differansen på faktureringsdato og betalingsdato.

Valutagevinst (+) / valutatap (-) = innbetalt faktura beløpet i NOK – faktura beløpet i Nok faktureringsdato = 102 930 – 100 650 kr = 2 280 kr.

Differansen viser valutagevinst på 2 280 kroner. Dette bokføres i regnskapet som valutagevinst eller gevinst på kurs differansen. Valutagevinst er en del av finansinntekter og når det oppstilles resultatregnskap skal valutagevinst inngår som finansposter.

Hvis valutakursen på betalingsdagen er mindre enn på valutakursen på faktureringsdato, vil dette føre valutatap. Men eksemplet som vist ovenfor gir valutagevinst, siden valutakursen er høyere enn kursen på faktureringsdato.

Hvordan skal Bokføre av valutagevinst (agio)?

Valutagevinst skal bokføres som finansinntekter i regnskap. Valutagevinst debiteres i banken og krediteres i inntektskonto på valutagevinst. Og bokføringen blir følgende:

Som bokføringen viser beløpet har kommet inn i banken, mens vises finansinntektene på kredittsiden.

Oppsummering

Agio (valutagevinst) er finansinntekter som knytte til kursdifferansen mellom faktureringsdato og betalingsdato. Dette skjer ofte når bedriften selger varer til utenlandske kunder med annen valuta enn norske kroner.

Agio føres som inntekter og inngår en del av finansposter på resultatregnskapet.