Når du kjøper eiendeler spesielt anleggsmidler som har innkjøpssum som overstiger 30 000 kr eks. moms skal aktiveres i balansen. Det betyr innkjøpsutgifter skal ikke kostnadsføres med en gang. Men fordeles antall år som skal benyttes anleggsmiddel og kostnadsføres i form av avskrivninger.
Dette kalles levetiden eller brukstiden og er antall år som forventes å bruke eiendeler. Man deler innkjøpssummen med levetiden og da finner man avskrivningsbeløpet per år.
Og man kostnadsføres av avskrivningsbeløpet hvert år og det beløpet som belastes i resultatregnskapet, mens samtidig reduseres samme beløp i eiendeler siden i balansen.
Hvorfor man bruker avskrivninger?
Som vanlig så varekjøp som knytte til drift skal kostnadsføres med en gang. Men anleggsmidler som økonomisk levetid, det vil si som kan brukes over flere år, skal aktiveres i balansen og kostnadsføres ved bruk i form av avskrivninger.
Dette krever regnskapsloven § 5 – 3-3 (anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan). Og på praksis betyr at man skal fordele innkjøpsverdien på antall år som man mener anleggsmiddelen kan brukes.
Istedenfor å kostnadsføre innkjøpsutgifter med en gang, brukes det avskrivninger, fordi eiendelen brukes over flere år, derfor kan ikke kostnadsføre hele summen med en gang.
På regnskapsmessige så for å kostnadsføre en kostnad må innkjøpsverdien/eiendelen akkumuleres. Og akkumulering betyr eiendelen må forbrukes og kostnaden er realisert.
Ulike typer avskrivninger
Det finnes ulike typer avskrivninger, de mest brukt og som er lovpålagt er lineære avskrivninger og saldo avskrivninger.
De fleste bedrifter som har anleggsmidler må bruke begge metoder, mens små selskaper man benytte saldo avskrivninger.
Lineære avskrivninger er generelle avskrivningsmetoden som benyttes i resultatregnskapet og denne metoden kalles regnskapsmessige avskrivninger.
Saldo avskrivninger er skattemessige og beregnes prosent sats inngangsverdien av eiendelen i hvert år. Ulike saldogrupper har ulike satser og her finner du på avskrivningssatser.
Aksjeselskaper som har flere lineære avskrivninger, skal bruke både lineære avskrivninger og saldo avskrivninger. Og dette vil føre det som kalles midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller igjen vil føre utsatt skattepliktige eller utsatt skattefordeler.
Og her skal vi vise eksempel på forskjellen mellom begge metoder dvs. lineære avskrivninger og saldo avskrivninger. Og hvordan på praksis gjennomføres i avskrivninger både aktivering eiendelen i balansen og avskrivninger (verdi reduksjon). Og i tillegg skal vi vise hvordan skal bokføres avskrivninger.
Eksempel beregning av avskrivninger
La oss si at en bedrift har kjøpt en personbil med 500 000 kr. Bilen ble skaffet 01.01.2025 og forventes levetid på 5 år.
Bedriften skal benytte lineære avskrivninger på resultatregnskapet (driftsregnskapet), men korrigerer samtidig skattemessige på årsoppgjør. Og det betyr at bedriften skal benytte både lineære avskrivninger og saldo avskrivninger.
Og differansen mellom begge metodene viser midlertidige forskjeller og utsatt skatt.
Beregning av lineære avskrivninger:
Avskrivningsbeløpet per år = (innkjøpssum) / levetiden = 500 000 / 5 = 100 000 kr.
Det betyr at lineære avskrivninger per år er 100 000 kr som skal belastes i resultat regnskapet. Her er beregninger av bilens avskrivninger per år:
År | År 1 | År 2 | År 3 | År 4 | År 5 |
Lineære avskrivninger | 500 000 | 400 000 | 300 000 | 200 000 | 100 000 |
Avskrivninger | 100 000 | 100 000 | 100 000 | 100 000 | 100 000 |
UB | 400 000 | 300 000 | 200 000 | 100 000 | 0 |
Beregning av saldo avskrivninger:
Personbiler er en del av saldogruppe d og har avskrivningssats 20% per år. Det betyr at hvert år avskrives 20% av bilens verdi.
Saldoavskrivninger avskrives ikke samme beløp hvert år, men samme sats også 20% av bilens inngangsverdi av hvert år.
Saldo avskrivninger | 500 000 | 400 000 | 320 000 | 256 000 | 204 800 |
20 % | 100 000 | 80 000 | 64000 | 51200 | 40960 |
UB | 400 000 | 320 000 | 256 000 | 204 800 | 163 840 |
Midlertidige forskjeller og utsatt skatt
Midlertidige forskjeller og utsatt skatt | |||||
År | År 1 | År 2 | År 3 | År 4 | År 5 |
Lineære avskrivninger | 400 000 | 300 000 | 200 000 | 100 000 | 100 000 |
Saldo avskrivninger | 400 000 | 320 000 | 256 000 | 204 800 | 163 840 |
Midlertidige forskjeller | 0 | -20 000 | -56 000 | -104 800 | -63 840 |
Utsatt skatt 22% | 0 | -4 400 | -12 320 | -23 056 | -14 045 |
Midlertidige forskjeller i først året er null fordi avskrivningssummen av begge metoder er lik (100 000 kr avskrivninger). Første året ble avskrevet bilen i lineært 100 000 kr og da utgangsverdien av bilen er 400 000 kr. Og saldo avskrivninger ble avskrevet 20% av 500 000 kr som er 100 000 kr, og bilens utgangsverdi er 400 000 kr.
Andre året lineære avskrivningsbeløpet er 100 000 kr, mens saldo avskrivninger ble avskrevet 80 000 kr. Da betyr at det oppstå midlertidige forskjeller, og det betyr at vi har avskrevet mer i lineære avskrivninger enn saldo avskrivninger.
Her er midlertidige forskjeller, utsatt skatt og endring midlertidig forskjeller og endring utsatt skatt. eksemplet viser frem til tredje året:
Midlertidige skjema som viser endringer utsatt skatt hvert år:
År 1 | IB | UB | endringer | |
Lineære avskrivninger | 0 | 400 000 | ||
Saldoavskrivninger | 0 | 400 000 | ||
Midlertidige forskjeller | 0 | – | 0 | 0 |
Utsatt skatt | 0 | – | 0 | 0 |
År 2 | IB | UB | endringer | |
Lineære avskrivninger | 400 000 | 300 000 | ||
Saldoavskrivninger | 400 000 | 320 000 | ||
Midlertidige forskjeller | 0 | – | -20 000 | 20 000 |
Utsatt skatt | 0 | – | -4400 | -4 400 |
År 3 | IB | UB | endringer | |
Lineære avskrivninger | 300 000 | 200 000 | ||
Saldoavskrivninger | 320 000 | 256 000 | ||
Midlertidige forskjeller | -20 000 | – | -56 000 | 36 000 |
Utsatt skatt | -4 400 | – | -12320 | -7 920 |
Endring utsatt skatt viser utsatt skattefordeler, fordi regnskapsmessige er mindre enn skattemessige og dette kalles (skattereduserende) eller utsatt skattefordeler.
Vi har avskrevet mer i regnskapsmessige enn skattemessige og dette vil føre fremtidige skattereduserende.
Når brukes endring midlertidige forskjeller og endring utsatt skatt?
Endring midlertidige forskjeller brukes når man beregner skattepliktige inntekter som kalles også alminnelige inntekter. Og skattepliktige er grunnlaget av betalbar skatt.
Endring utsatt brukes når beregnes årets skattekostnader. Årets skattekostnader er lik betaler skatt +/- endring utsatt skatt.
Begge tall er viktig når man beregner årets skattekostnader og grunnen er at endringer midlertidige forskjeller og endring utsatt skatt må beregnes først for å beregne årets skattekostnader.
Hvordan skal bokføre endring utsatt skattefordeler?
Endring utsatt skattefordeler skal balanseføres som eiendeler, og vises balansen som eiendeler. Debiteres eiendelens konto (immaterielle eiendeler). Og samtidig krediteres i resultatregnskapet.
Debet | Kredit |
1070 | 8320 |
Utsatt skattefordeler kan bare balanseføres når det er sannsynlig at selskapet kan utnytte fordelen gjennom fremtidig inntjening.
Eksempel når et selskap skal avvikles og er ikke mulig å benytte fordelene, skal ikke balanseføres utsatt skattefordeler. Og grunnen er at skatteloven tillater kun å bokføre når fordelene skal benyttes senere år, der bedriften går overskudd.
Oppsummering
Avskrivninger er kostnader som belastes i resultatregnskapet og er verdi reduksjon av anleggsmidler som ble balanseført.
Det finnes flere avskrivningsmetoder, men lineære avskrivninger som brukes i resultatregnskapet. Mens saldo også avskrives slik man skal beregner midlertidige forskjeller.
Noen anleggsmidler spesielt immaterielle eiendeler brukes kun lineære avskrivninger, derfor trenger man ikke midlertidige forskjeller.
Men de fleste eiendeler vil det oppstå midlertidige forskjeller, siden lineære avskrivninger og saldo avskrivninger avskrives forskjellige summ hvert år.
Bokføring av endring utsatt skatt:
Utsatt skattepliktige (utsatt skattegjeld):
Debet | Kredit |
2120 | 8320 |
Utsatt skattefordel:
Debet | Kredit |
1070 | 8320 |
Trenger du en regnskapsfører?
Vi er tilgjengelige å svare alle dine spørsmål innen regnskap og økonomistyring.
kontakt oss:
post@regnskapskoden.no